Fortsat mange - og delte - meninger om laksefiskeriet i Norge (Gaula)

 

Artikler - Kilde: Tronderbladet.no

Gaula: Kaprere og politikk

GAULA: Vi må hegne om vår elv, og hvis fiske skal fortsette å være en sport som kan nytes av folk i alle inntektsgrupper, bør de som ønsker å avspore denne debatten, tenke seg om en gang til. (Foto: Matt Hayes)

GAULA: Vi må hegne om vår elv, og hvis fiske skal fortsette å være en sport som kan nytes av folk i alle inntektsgrupper, bør de som ønsker å avspore denne debatten, tenke seg om en gang til. FOTO: MATT HAYES

Gaula: Kaprere og politikk

- Gaula står overfor sine egne problemer med ekstremister.
LAKS
  • Matt Hayes
Publisert: 28 juli 2014 23:03 PM Sist oppdatert: 29 juli 2014 14:03 PM

Mens Norge skjerper terrorberedskapen, står Gaula overfor sine egne problemer med ekstremister, som, etter antallet forsøk å dømme, satser på å kapre debatten med et anti-fang-og-slipp felttog. Når debatten skjerpes, er det uunngåelig at forkjempere kommer med ytterliggående synspunkter og begynner å vise sitt sanne jeg. Og nettopp derfor må vi ikke tillate at debatten omkring forvaltningen av elva og fisket i den kapres og kun blir til en debatt om fang og slipp. Mens resten av den siviliserte verden har bevist ut over enhver rimelig tvil at fang og slipp virker hvis det gjøres riktig, er det et betydelig antall personer i Skandinavia som ser på fang og slipp med slik frykt og avsky at de er i ferd med å bli blind for hva saken egentlig dreier seg om.

Kraftig overfisket

For å rekapitulere: Gaula er i krise. I løpet av de siste få år er den blitt kraftig overfisket, og altfor mye fisk er blitt drept. Det er helt klart problemer i sjøen – garn- og notfiske, oppdrettsanlegg etc. etc., men som fiskerinasjon kan vi ikke endre noe av det, i hvert fall ikke raskt. Vi har ikke opptrådt ansvarlig, og vi har heller ikke handlet til beste for elva. Så nå er det på tide å gjøre ting riktig og drive elva på en anstendig og bærekraftig måte.

Alles rett

Gaula har et unikt problem. Den har altfor mange fiskere som ønsker å drepe altfor mye fisk. Slik jeg forstår det, er det mange som tror at fisking skal være a) fritt og urealistisk lavt priset b) en form for sosial rettighet på samme måte som sosialhjelp og c) enhver som kjøper fiskekort, skal ha lov til å drepe fisk.

Det er en pen tanke. Alles rett til å fiske, og nok fisk til at alle kan få noe. Problemet er at de fleste fiskere ønsker så stor fangst som de kan få…

Et slikt ‘sosialt charter’ antas også å gjelde utenfor Norges grenser og er slik utvidet til å omfatte andre skandinaver som har en såkalt ‘rett’ til ta fisk fra elva.

Verdifull laks

Ulike studier har konkludert med at en vill atlantisk laks i live er verd et sted mellom 50.000 og 200.000 kroner. Anslagene varierer, men alle er enige om at en laks er mye mer verd i live enn om den er død og fanget i garnmaskene.

I årevis har Gaula vært elva som fortsetter å gi. Den har gitt til de som ikke har råd til å fiske i andre mer eksklusive elver. Den har gitt til de som bor i telt eller campingvogn, og som bringer med seg øl og mat og bor ved elva i lange perioder og dreper massevis av verdifull laks.

Jo, vi har vært gavmilde, men nå synes vi at antallet besøkende i elva har økt til et nivå som har brakt vår elv ut i en krise – et resultat av at vi tillater alle å drepe fisk i store mengder.

Det ville ha vært vidunderlig å kunne ha råd til slik gavmildhet, men det har vi ikke. Sannheten er at vi ikke har nok fisk til å tillate hvem som helst å fiske. Vår bestand er i ferd med å kollapse, og vi dreper storlaks med slik skjødesløshet at det kan påføre skader som ikke lar seg reparere. I de siste sesongene har det vært mange som har benektet dette faktum, men det er ikke mange som hevder det nå. Vi har et problem, og vi må ordne opp i det.

Å stenge elva

Anti-fang-og-slipp-brigaden ville foretrekke å stenge elva. Det er mange problemer forbundet med en slik løsning, og det viktigste er at den ikke kan være en erstatning for å forvalte elva skikkelig. Talsmennene for en slik løsning ser sannsynligvis for seg at de etter en passende periode får komme tilbake til elva med tillatelse til å slakte fisk. La oss se det i øynene: Dette kommer bare ikke til å skje. Hvis Gaula stenges, vil fiske i fremtiden bli selektivt og tilgjengelig bare for noen få utvalgte. Vi kjenner til dette fra andre elver som er blitt stengt. Realiteten er at om Gaula stenges, vil fremtidig fiske bli mer eksklusivt enn det har vært til nå, og de som tror annerledes, drømmer.

Samme feil om igjen?

De som lengter etter de gode gamle dager og tror at vi kan skru klokken tilbake, må tro om igjen. Det vil ikke skje. Å tillate folk fra hele Europa å fritt kunne drepe laks, har brakt elva i kne. Det er ikke sannsynlig at vi skal gjøre samme feil om igjen?

Vi må også ta i betraktning den økonomiske virkningen av å stenge elva. Det er anslått at den årlige økonomiske verdien av fisket i Gaula er 150 millioner kroner. Dette holder liv i mange lokalsamfunn og foretak, så det bør være absolutt siste utvei å gi opp fisket helt og holdent. Men vi bør visst heller sammenligne verdien av en laks som svømmer i elva med en fisk som er blitt tatt med garn eller not i fjorden.

Betale mer for å høste

Den beste muligheten vi har til å holde Gaula ved like som fiskeelv er å gå tilbake til forvaltning. At fang og slipp bør spille en rolle, kan det ikke være tvil om. Hvis vi ønsker at vår elv skal være åpen for alle og ikke bare noen få utvalgte som er villig til å betale en masse penger eller takke ja til VIP-invitasjoner, så må det bli slik. Vi kan sikkert vurdere selektiv og bærekraftig høsting om elva kan tåle det, forutsatt at de som er ansvarlig for forvaltningen av elva fastsetter reglene. Vi har allerede bevis for at å la enkeltpersoner ta beslutninger, ikke går – det må bestemmes sentralt. Hvis vi virkelig tillater en viss begrenset høsting, vil de som ønsker å høste etter all sannsynlighet måtte betale et høyere beløp for det privilegium dette er, og de vil helt sikkert ikke få lov til å drepe stor fisk.

Opprettholde tradisjon

Når vi begynner å gå dypere inn i disse argumentene, blir det ironisk nok innlysende at den eneste måten å tillate et stort antall mennesker å nyte elva på uten å måtte betale skyhøye priser, er å implementere en forvaltningspolitikk som inkluderer et betydelig element av fang og slipp. Det er den sosialt mest inkluderende politikk, som også vil la oss få opprettholde tradisjonen med å høste en del fisk.

Behøver fang og slipp

Det er en av elvelivets store ironier at de som ikke ønsker å drepe fisk, generelt oppfører seg bedre mot elva. De bruker generelt mer penger, og de etterlater seg få spor. De som ønsker å ta fra elva, ser på dette som en rettighet og er heftige motstandere av å bruke penger. Jeg antyder at de som ønsker å fortsette med å drepe fisk uten å betale en høy pris for å gjøre det, de er sannsynligvis urealistiske. De som ønsker å høste fisk, behøver ironisk nok fang-og-slipp-brigaden for å ha noen som helst mulighet til å kunne drepe fisk, og for å kunne gjøre det til en overkommelig pris. Gaula kan ikke forbli åpen og gi et stort antall  mennesker adgang til å fiske uten å beskytte laksebestanden.

Reparere skaden

Om ikke annet, så må vi gå tilbake til hovedsaken, nemlig å forvalte elva og reparere den skaden som den er blitt påført. La oss ikke tillate at debatten blir kapret. Det kan være bra for store oppslag i avisene, men det er hverken til hjelp eller helsebringende. I nærmeste fremtid må vi bestemme oss for hvor mye fisk som kan høstes, hvilken størrelse på fisken etc., basert på fakta, ikke innskytelser eller magefølelse. Vi må hegne om vår elv, og hvis fiske skal fortsette å være en sport som kan nytes av folk i alle inntektsgrupper, bør de som ønsker å avspore denne debatten, tenke seg om en gang til.

Matt Hayes

KILDE: Tronderbladet.no

 

Vil ikke stenge Gaula

VURDERER SITUASJONEN: - Vi følger med på værmeldingene og situasjonen i elva hele tiden, sier styreleder i Gaula Fiskeforvaltning, Jon Kjelden. Arkivfoto: Anders Bergundhaugen.

VURDERER SITUASJONEN: - Vi følger med på værmeldingene og situasjonen i elva hele tiden, sier styreleder i Gaula Fiskeforvaltning, Jon Kjelden. Arkivfoto: Anders Bergundhaugen.

Vil ikke stenge Gaula

Mer regn og lavere temperaturer fremover gjør at elva ikke trenger å stenges, sier Jon Kjelden.
NYHETER
  • Denne e-mail adresse bliver beskyttet mod spambots. Du skal have JavaScript aktiveret for at vise den.
  • Mobil: 46743027
Publisert: 29 juli 2014 08:57 AM Sist oppdatert: 30 juli 2014 07:56 AM

Han er styreleder i Gaula Fiskeforvaltning, og forteller at de kontinuerlig vurderer situasjonen i elva. Per dags dato er det ikke nødvendig å stenge elva for fiske, mener Kjelden.

- Det er klart, dersom de høye temperaturene og de få nedbørsmengdene som hittil har vært har fortsatt fremover nå, så hadde vi vurdert det sterkere. Men værmeldingen viser at det skal bli kaldere, så vi ser ikke et fortsatt fiske som noen fare for laksen, sier han.

Han påpeker at det i tillegg er forholdsvis få fiskere i Gaula nå.

- Og det har med vannstanden og mulighet for fangst å gjøre. Lett fiske har trådt i kraft nå som vannføringen i Gaulfossen er under 20 kubikkmeter per sekund. Det skal ikke så mange regnskurer til før det blir en positiv økning i vannstanden, sier han.

KILDE: Tronderbladet.no

 

- Økonomi og forvaltning henger sammen

(Foto: Thomas Olsen)

FOTO: THOMAS OLSEN

- Økonomi og forvaltning henger sammen

- At laksen genererer ca. 150 mill til Gauldalen, er et tall som er fryktelig lavt anslått.
LAKS
  • Terje Nervik
Publisert: 30 juli 2014 23:30 PM Sist oppdatert: 30 juli 2014 23:30 PM

Terje Nervik har lagt ut dette innlegget i nettdebatten, som et svar på "Til laks åt alle kan ingen gjera", fra Gaula Fiskeforvaltning.

Dette var en veldig god forklaring fra styret i Gaula Fiskeforvaltning, og Elveeierlaget. Dette er nok enhver fisker enig i, uansett alder, kjønn,nasjonalitet, og tittel. Derfor er det også dette ene innslaget som burde ha vært på trykk i media i år.

Som et resultat av dårlig fangst i starten av 2014-sesongen, så har det nesten ikke vært fiskere i elven i juli. Dette er jo også med og bidrar til at det blir tatt enda mindre laks, og gytingen kan gå sin gang. Forhåpentligvis til det  bedre for senere sesonger. Som noen nevner, så er de t fint lite man kan gjøre i Gaula alene, for å berge en hardt presset laksebestand. Men med klare regler i Gaula for hvor mye fisk man kan ta opp og slå ihjel gjennom en sesong, samt en grense for hvor mange C&R en fisker kan ha gjennom en sesong. Så er det til slutt hvor mange fiskere skal man slippe til som er et tema. «Fiske for alle» er jo kravet fra noen, og begrunner dette med at det kun tenkes penger.

150 millioner

At laksen genererer ca. 150 mill til Gauldalen, er ett tall som er fryktelig lavt anslått, og jeg begrunner dette med at mitt firma alene har ca. 1,5 mill. i omsetning kun på laksefiske/turismen alene i juni og juli. Med andre ord, dagligvarer, bensin, suvernirer, overnatting, og telefoni. I hele Gauldalen er nok på langt over 150 mill. Så kommer kortsalg, og utstyr relatert til fiske. Dette er frisk kapital som kommer inn til kommunens innbyggere og bedrifter. Så kommer 2.-håndsomsetningen av disse pengene, material, møbler, maling til hytter/gapahuker/spikertelt /plattinger etc. Man kjøper verktøy og utstyr til vedlikehold av fiskeplassene, og man betaler lønn, skatter og avgifter.

«Griske grunneiere»

Det er med andre ord lov å tenke økonomi og forvaltning av elva. Når en grunneier velger å tilby noen å kjøpe hans rett til å fiske i elva, så er det på grunn av inntekten til gården grunneieren velger å tilby dette. Enten det er framleie, eller direkte kortsalg. Dette gjelder hele elva, og det er snakk om ganske mange hundre grunneiere. Disse er blitt omtalt som griske, og at de kun passer sin egen havresekk. Samt at de kun tenker penger og ikke på laksens eksistens. Eller? Det er vel ingen som har nevnt eksistens, men laksens beste heter det på trykk.

Grunneiere tenker kun på penger og ikke på laksens beste, er sagt flere ganger i media i år. Med så mange grunneiere, så har man et styre (les: elveeierlaget). Her er det bare rett og rimelig at man sammen finner en grunnløsning for hvordan alle grunneiere skal kunne høste litt av elva som renner gjennom dalen. Jeg tenker da på penger. Noen er av mer heldige gener enn andre, og kan høste noen 100`tusen på sitt vald. Andre (meg selv inkludert) drar inn under 10`tusen totalt på overnatting og kortsalg. Skulle dette vært lagt i statlig eierskap, så hadde ikke Gauldalen sett ut som i dag. Pengene som i dag går til opprusting av nedlagte småbruk, utleiehytter, og tilrettelegging langs elva. Hadde forsvunnet ut i det store pengesluket «staten».

Det som virkelig har vært med å berge villaksen i Gaula i de siste årene, det har faktisk med å gjøre at noen få grunneiere har lukrative og gode vald på rett vannstand. Hadde det vært fritt kortsalg i for eksempel Gaulfosshølen i 2012... For å ikke friste noen til å anbefale fritt kortsalg i den hølen, så vil jeg ikke nevne kroner og øre man lett kan tenke seg det valdet hadde dratt inn. Men det er ihvertfall nærliggende å tro at det hadde blitt dratt opp noen tusen laks i løpet av juni mnd det året. De fleste hadde nok blitt slått ihjel, og lagt i noen frysere rundt om. Heldigvis skjedde ikke dette, fordi at de som forvalter/bestemmer i dette valdet, kun tilbyr fiske til noen få utvalgte fiskere. Sånn er det andre plasser i Gaula også. Det finnes flere høler hvor det også nå i skrivende stund står over 50 laks, og det er kun noen få fiskere som har tilgang til de hølene i år. Økonomi og forvaltning henger sammen, og det er ingen menneskerett å få fiske i de beste hølene. Det er til det beste for fremtiden til laksen, og til det beste for de fiskerne som ønsker å betale litt ekstra for eksklusivitet, tilnærmet laksegaranti, og i noen få tilfeller anonymitet.

Fritt kortsalg vs C&R (fang og slipp)

Det er noen få selskaper som tilbyr en opplevelse av å komme til deres Lodge/hotell, som ligger ved en av verdens fineste og beste lakseelver Gaula. Det finnes finere elver, og bedre elver. Men opplevelsen som selges, gjør dette til verdens beste pakke for den tilreisende. Siden Winsnes Storstu er blitt omtalt såpass mye, så vil jeg dra frem den bedriften igjen. Winsnes Storstu tilbyr en opplevelse i øvre deler av elva. Dette er med guide, overnatting, bespisning, og alt som kunden ønsker. De kjører også C&R/fang og slipp, som en av hovedreglene på sine vald. Noe som igjen gjør at de har blitt skyteskive for mange i år. Med guide og korrekt opplæring/instruksjon om hvordan fisken gjenutsettes, så har de alle forutsetninger for å lykkes med dette. Når en ukesfisker hos dem, har i snitt 1,4 laks pr uke i år. Så kan det tenkes at med 100 fiskere totalt gjennom sesongen er borti 140 laks. Om så 10 % av disse ikke hadde klart seg, så er det fortsatt 126 laks som klarer seg. I og med at det er noen som antyder at Winsnes tjener vanvittig mye på denne laksen, så derfor bør ikke han og andre ha lov til å tilby slikt fiske, av hensyn til fiskens beste. Da må man ta en kikk på hvordan C&R praktiseres når det gjøres av noen som tenker på fiskens beste, og som ønsker at fisken skal overleve. I mine øyne så er det mer fokus på at de ikke skal ha mulighet til å praktisere det som de har drevet med i mange år nå, når en selv ikke har lyst til å utøve denne formen for fis ke, og da velger(blir tvunget til) å avslutte fiske tidligere enn planlagt.

Miljøkriminalitet i 2012

Fritt kortsalg... Winsnes har noen meget fine strekninger, og kan derfor sette begrensninger på hvor mange som får fiske der. En av måtene å gjøre dette på, er å ta litt mer betalt enn hva andre med mindre attraktive vald gjør. Jeg vet også at Winsnes ikke er i nærheten av å ha de høyeste prisene i Gaula, derfor er det ikke for å henge meg opp i prisene jeg skriver dette. Jeg er mer opptatt av å belyse det faktum at med fritt kortsalg til enkelte vald, så opplevde vi i 2012 en unison miljøkriminalitet i Gaula. Sterke ord, så om noen føler at «ikke bærekraftig nedslakting» er bedre, så bruker jeg det. Flere tusen fiskere på noen få mil med elv, dundret på med hver sin redskap. 1time før og opp til 6timer etter floa var på topp. Storlaks på storlaks ble dratt på land, og fiskere dro fra elv til elv og gjorde det samme. Facebook, og andre sosiale media fløt over av stolte øyeblikk. De samme sosiale media har i år skapt 2 grupperinger, for og imot C&R..

Nok engang tenk tanken på fritt kortsalg i hele Gaula denne sesongen. Det ble tross alt slåssing mellom fiskere på grunn av at man ikke var enig om hvordan rulleringen på valdet skulle foregå.. Fritt kortsalg praktiseres også i mange deler av elva i år, til akkurat samme pris pr døgn, som i 2012. De som i år kjøper døgnkort, behøver ikke å ha rullerende fiske i bakhodet, for det er ingen andre som kommer og forstyrrer. Fritt kortsalg i toppår er med andre ord til større skade for villaksen enn C&R i august 2014. Her kommer styret i Gaula Fiskeforvaltning og Elveeierlaget inn, og sørger for at de som faktisk er imot å bruke en pen årslønn på ei uke i Gaula, ha r mulighetene til å kjøpe seg fiskekort sammen med andre på samme vald. De som vil ha en strekning uten innblanding fra andre betaler mer for denne eksklusiviteten. Dette er det samme styret som har blitt skjelt ut for at de ikke stenger elva osv osv..

Stenge elva

Stenging av elva på grunn av at få fiskere i en elv med vanskelige forhold, og en laks som over hodet ikke ønsker å bite. Ikke klarer å ta fisk!?! Hva er tanken bak dette egentlig. Problemet er jo strengt tatt at det ikke blir tatt fisk, og det sørger naturen for. Stenger man elva så blir det en forventning, og opphypet stemning når man åpner den for fiske igjen, at de som har leid bort til lag og foreninger tidligere, de leier nå ut til private som betaler mye mer. Alle fiskere går med drømmer og fantasier om en elv som koker av «Sølv», når startskuddet går. Da henger tusenlappene løst for å kunne være med! Dette vil enhver grunneier med loven i hånd benytte seg av. Prisen for sesongkort i dag, vil da fort bli for åpningsuka i nedre deler, og det er ikke vanskelig å tro at man i øvre deler hadde kunnet øke prisene betraktelig også. Fisket hadde nok hatt enda strengere kvoter, og man hadde fått straff om fanget fisk ikke hadde vært innrapportert innen x-antall minutter etter avliving. Med andre ord, jeg som tjener lite på mitt vald i dag, hadde nok kunne gjort noen kroner ekstra på at elva hadde blitt stengt. Derfor så er stenging av elva, like lite lønnsomt som å holde en vanskelig elv åpen. For villaksen så er det heller ikke avgjørende.

Notfiske

Hvor bør fokuset legges fremover? Ta en kikk på sjøen og havet. Det at man ikke får fiske for å avlive fisken i august, betyr jo rett og slett at de som føler de behersker, og ønsker å utøve C&R, får fortsette som før. Dette er jo det store temaet i år, og et sårt tema for mange. Det at man i sjøen har fritt fiske, og kan omtrent ta det man får, er med på å gjøre debatten om C&R i elva til en bagatell. Det finnes notfiskere i Trondhjemsfjorden, som alene har noen hundre laks i noten sin i år. Liten vannstand, og treg oppgang av den senere laksen, har sørget for at de som dorger med båt tar fisk, og de som har retten til å fiske med not, bruker den for det den er verdt. Her er det ingen kontroll, og fanget fisk betyr død fisk. Mitt lille hint til den som mener at grunneierne i Gaula, bare tenker penger når de tillater C&R. Hva med notfiskerne som tar like mange tonn på 9 dager, som alle fiskerne i Gaula har gjort til sammen?

Restriksjoner i sjøen bør være døgnbasert, men allikevel på en sånn måte at retten til å fiske fortsatt er til stede. Da behøver man ikke å tenke på dyre oppkjøp, og man unngår rettslige avgjørelser.

En drapsmaskin

Lenger ut har vi lakselusa, en effektiv drapsmaskin som gjør at mesteparten av den smolten som går ut, aldri kommer tilbake. Her burde man applaudert frem den første vellykkede slaktingen av oppdrettslaks i lukkede merder, i langt større grad. Ikke en eneste lakselus ble funnet på all laksen fra denne merden. Dette er m ed andre ord fremtiden, som burde vært startet for 30 år siden. Ifølge oppdrettsnæringen så er det en «liten gruppe mennesker», som blir plaget av luseproblematikken. Derfor driver de lobbyvirksomhet for å få enda mildere regelverk i forhold til avlusing og nedslakting. Den lille gruppen ønsker jeg å være en del av, og jeg håper de fleste som fisker i fjord, sjø, hav, og elv. Er med meg i den lille gruppen. Det er en ting som er sikkert, det er en veldig liten gruppe som er positive til lakselusa. Så her må man samarbeide og applaudere frem de selskapene som går i spissen for å produsere oppdrettsfisk i lukkede anlegg. Nok engang så er økonomi inn i bildet.

Også avisa tjener

Med fare for å skrive en avhandling, og gjenta meg selv. Så er det økonomi inn i bildet i alle ledd av en forvaltning. Enten det er til det beste for fiskeren, grunneieren, laksen, eller Trønderbladet. Trønderbladet har fått en hel masse nye lesere i disse trege sommermånedene, på grunn av alle omtalene av laksen og forvaltningen. Dette får de også inntekter av... Med andre ord, økonomi er drivkraften til mange.

Takk til styret i fiskeforvaltningen som tillater at alle som har lyst til å fiske, får muligheten til å kjøpe seg fiskerett. Så får vi håpe at denne retten til å fiske, ikke blir mistolket og ensbetydende med at man har krav på å få fisk.

KILDE: Tronderbladet.no

 

"Til laks åt alle kan ingen gjera"

Illustrasjonsfoto fra Trønderbladets arkiv

Illustrasjonsfoto fra Trønderbladets arkiv

Innlegg fra Gaula Fiskeforvaltning:

"Til laks åt alle kan ingen gjera"

- Et fiske basert på 100 prosent fang og slipp er ikke intensjonen til Gaula Fiskeforvaltning.
LAKS
Publisert: 29 juli 2014 10:44 AM Sist oppdatert: 29 juli 2014 10:48 AM

Gaula Fiskeforvaltning er kjent med og følger debatten både blant fiskere og rettighetshavere, har dialog med myndigheter og mot fagmiljøene. Situasjonen med et lite høstbart overskudd av laks i Gaula er alvorlig, og noe vi i grunneierorganisasjonene tar på alvor. Diskusjonen, spesielt i media og blant enkelte fiskere går høyt.

La oss benytte anledning til å understreke følgende:

1. Gaula Fiskeforvaltning har som mål at Gaula skal tilby fiske både til de som liker å høste laks og de som foretrekker å sette ut laks – vi er godt kjent med at det finnes grupper av fiskere som har ulike syn på dette. Et fiske basert på 100 % fang og slipp er ikke og har aldri vært intensjonen til Gaula Fiskeforvaltning. Høsting av laks må imidlertid være bærekraftig. Og hovedutfordringen nå er at det høstbare overskuddet blir bare mindre og mindre. Som et eksempel så hadde Gaula i 2013 et høstbart overskudd på 12 %.

Regelbrudd

Et attraktivt fiske for alle grupper av fiskere med kvoter som tilpasses oppgangen og innsiget er det som er målet. Det er viktig for oss å poengtere at all gjenutsetting skal skje iht gjeldende regelverk. Mye av grunnlaget i gjenutsettingsdebatten er tuftet på regelbrudd, noe som gir et feil bilde av den reelle situasjonen. Mattilsynet er klare på at fiskeren har ansvaret for at regelverket rundt gjenutsetting blir fulgt.

Fiske for alle

2. Videre ønsker vi å tilby fiske til alle grupper av sportsfiskere, så lenge de følger de regler som er vedtatt - også de som ikke fisker med flue. Det er overhodet ingen vedtatt politikk i Gaula Fiskeforvaltning om å utestenge de som fisker med sluk eller mark. Gaula er et stort og variert vassdrag med ulike fiskeplasser der det bør være plass til alle grupper av fiskere. Dersom det innføres begrensninger i slikt fiske, er det fordi vi anser at forholdene er slik at fiske med tung redskap gir for stor sannsynlighet for krøking eller øker muligheten for skade på fisk som muligens må settes ut.

Spesielt år

3. Årets utfordringer er spesielle siden det først etter sesongstart ble kjent at det var et lite høstbart overskudd og behov for ytterligere reguleringer. Hensynet til laksen går først, men etter vårt syn har det også vært viktig å skjele til rettighetshavere, turistbedrifter og de mange fiskere som tross alt gleder seg til årets laksefiske når strengere regler måtte innføres midtveis i sesongen.

Kunnskap om overlevelse

4. Vi registrerer at det spekuleres og påstås mye hva gjelder laksens skjebne etter gjenutsetting.  Her viser vi til den kunnskapen som foreligger og de forsøk som NINA de siste årene har gjort i blant annet Gaula. Denne kunnskapen tilsier at de aller fleste lakser som gjenutsettes, også i relativt varmt vann, greier seg fint og deltar i gytinga.

Gaula Fiskeforvaltning bidrar til å spre informasjon og kunnskap om korrekt gjenutsetting og vil fortsette med dette. Gaula Fiskeforvaltning har i dag et tilsynskorps på seks personer som er ute i elva for å kontrollere og informere fiskere. De har også en viktig funksjon i forhold til miljøaspektet. Ureglementær adferd blir rapportert til grunneier, politi eller miljødirektorat avhengig av alvorlighetsgrad. Vi følger samtidig situasjonen fra dag til dag med hensyn til vannføring og vanntemperatur.

Gaula - et lokomotiv

5. Gaula er lokomotivet i reiselivsnæringen i Gauldalen. Derfor er laksen den viktigste ressursen å ivareta for denne næringen i fremtiden. Gaula gir ca 150 mill hvert år som kommer lokalsamfunnet til gode i form av arbeidsplasser, skatteinntekter, handel osv.

Økonomien er derfor viktig, men hensynet til laksen kommer alltid først. Dette er bakgrunnen for de innstramminger som i år er vedtatt. Det er også viktig å ha fiskere og tilsyn i elva i hele sesongen. Fiskerne har en viktig funksjon med tanke på overvåkning av ulovlig fiske, forurensning osv.

6. Gaula Fiskeforvaltning håper på et konstruktivt samarbeid med alle som er opptatt av villaksens skjebne, til beste for både laksen og laksefisket i Gaula. Selv om vi har mange utfordringer, er samarbeid og saklig debatt viktig i den situasjonen vi er oppe i nå. Vi vil også rette en stor takk til vår sekretær som har jobbet godt og ryddig i den ”turbulente” perioden vi nå har vært inne i.

Styret
Gaula Fiskeforvaltning
Gaula Elveierlag