Hunnaksen i Gaula og Orkla er vedtatt fredet.

All hunnlaks skal settes ut igjen fra i dag onsdag klokka 12.

Det var elveeierne som fattet vedtaket på et krisemøte på Støren tirsdag kveld.

– Det konkrete tiltaket blir i denne omgang å frede all hunnlaks som tas i disse to elvene. Fiskerne skal altså sette ut igjen hunnlaksen. Hannfisk kan tas på land, sier sekretær i Gaula fiskeforvaltning, Torstein Rognes til Adressa.no

Tiltaket vil bli fulgt opp med noen ekstraordinære overvåkningstiltak for å kvalitetssikre, samt overvåke biologisk effekt, melder gaula.no, nettstedet til Gaula natursenter.

- Gaula og Orkla vedtok også å sette ned en felles arbeidsgruppe som skal utrede muligheten for en ny tilnærming for regulering av fisket de kommende år. Bakgrunnen for dette er at vi ser tydelige svakheter med dagens reguleringsregime, heter det fra styrene som gjorde fredningsvedtaket tirsdag kveld.

Elveeierne avviser også rykter om stengte elver: - Ryktene om stengte elver i Trondheimsfjorden medfører ikke riktighet!

Kilde: Tronderbladet.no 

Tirsdag kveld møttes elveeierne i Gaula og Orkla til krisemøte for å diskutere årets dårlige laksefiske. For mens det så langt i juni kun er rapportert inn 210 laks på laksebørsen for Gaula, var det i hele juni i fjor hele 910 laks som ble dratt opp av elva.

På forhånd ble det antydet av at laksefisket i de to vassdragene kunne stenges for sesongen. Men etter å ha diskutert i nesten 3 timer på Støren, konkluderte elveeierne med et mye midlere tiltak. Det er kun hunnlaksene som fredes.

Stenger ikke elva

– Det konkrete tiltaket blir i denne omgang å frede all hunnlaks som tas i disse to elvene. Fiskerne skal altså sette ut igjen hunnlaksen. Hannfisk kan tas på land, sier Torstein Rognes som er sekretær i Gaula fiskeforvaltning.

– Parallelt begynner vi undersøkelser i juli for å kartlegge kjønnssammensetningen i laksestammen for å se at den er sunn. Dette gjør vi for å sikre nok egg på gytegrunn til høsten, fortsetter Rognes.

Fiskeforvaltningen har i tillegg vedtatt å sette ned en arbeidsgruppe som skal utrede nye måter å regulere fisket på i fremtiden.

– Laksefiskerne trenger altså ikke frykte stenging denne sesongen?

– Dette er ikke noen god situasjon vi har og vi skal ikke hverken avskrive eller tilskrive nye tiltak, men vi mener at det konkrete tiltaket om å frede hunnlaksen skal fungere godt på grunnlag av den kunnskapen vi har i dag.

Han håper denne informasjonen demper snakket om stengning.

– Det er utrolig hvordan ryktene har eskalert!

Dramatisk for ungfisken

At situasjonen er dramatisk, underbygges av en fersk rapport om ungfiskebestanden i Gaulavassdraget fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Her kommer det frem at bestanden av unglaks i det som betegnes som Norges viktigste laksevassdrag etter Tana, er lav.

– Tettheten burde ha vært høyere blant de yngste aldersklassene. Det kan tyde på dårlig rekruttering i 2012, forteller forsker Øyvind Solem (NINA), hovedforfatteren bak rapporten til instituttets nettsted.

Kritisk for sjøørretten

Det er ikke bare laks det er lite av i Gaula. Også ung sjøørret er det rekordlite av. Så lite at Norsk institutt for naturforskning (NINA) betegner situasjonen som «kritisk».

I rapporten avdekkes en negativ utvikling for sjøørretten.

– Vi fant svært lave tettheter av ungfisk av ørret både i hovedelva og i sidevassdragene, forteller forsker Morten Andre Bergan, ved NINA.

Han har også bidratt til rapporten som er et resultat av den grundigste undersøkelsen av ungfiskbestanden i hoved- og sidevassdragene til Gaula.

Det er sideelvene som tradisjonelt har vært sjøørretens gyteområder, skriver NINA på sine nettsider. Forskerne har ikke undersøkt hva som er årsaken til at det er så lite sjøørret, men noen av de mindre sidevassdragene er preget av en rekke menneskeskapte påvirkninger.

– Bygging av vei og jernbane har skapt vandringsbarrierer for fisken, forteller forsker Øyvind Solem (NINA), hovedforfatteren bak rapporten.

Forskerne anbefaler nå at det utvikles et flerårig, helhetlig overvåkningsprogram for Gaula og utvalgte sidevassdrag.

– I tillegg må vi studere årsakssammenhenger for å komme videre i forståelsen av hva som skjer, sier Bergan.