Men selv i verste fall – et fredningsvedtak garanterer ikke for laksens og lakseturismens fremtid, for årsaken til problemene blir ikke borte selv om laksen ikke beskattes.

De siste ukene har media rapportert om store mengder rømt oppdrettslaks i Trøndelags-elvene, og i forskningsnoten på Agdenes meldes det om 42 prosent innslag av rømt oppdrettslaks.

Fisken er identifisert ved hjelp av visuell inspeksjon. Men mye av den rømte fisken som er fanget i år er imidlertid svært vanskelig å identifisere som oppdrettslaks ut fra ytre kjennetegn alene. Finneslitasjen hos rømt smolt eller små produksjonsfisk blir for en stor del leget etter år i sjøen, slik at de færreste vil kunne skille den fra oppdrettsfisk før fisken åpnes og vaksineskadene i bukhulen kommer til syne. Uoppdaget oppdrettsfisk klassifiseres feilaktig som villfisk. Reell andel av rømt laks vil derfor være kraftig underestimert.

Rømt laks er ille, luseproblemet er verre!

Norsk Institutt for Naturforsking (NINA) presenterte 14.juni et nyhetsbrev om den nasjonale overvåkningen av lakselus. Lusenivået ved utløpet av Trondheimsfjorden er i år rekordhøyt. Sjøørret fanget på Agdenes i mai/juni hadde i gjennomsnitt 82 lakselus – langt over tålegrensen for fisk av denne størrelsen. Mye av denne fisken vil dø om den ikke vandrer tilbake til ferskvann for avlusning.

De høye tallene er dramatiske for de allerede sterkt svekkede og fredede sjøørretbestandene. Verre er det at tidspunktet for innsamlingen sammenfaller med utvandringen av laksesmolt fra Trondheimsfjorden. Laksesmolten kan ikke vandre tilbake til ferskvann for å avluse seg, men stimer ut i rom sjø der deres eneste alternativ er å overleve luseangrepene – eller dø.

Legges anerkjent kunnskap til grunn, uten å skjele til havbruksnæringens selvidyllisering og politikernes villfarelse og ønsketenkning om at lus liksom ikke er så farlig, så vil selv bare en tredjedel av det lusepåslag som er funnet på sjøørret innebære at rundt 90 prosent av laksesmolten svekkes eller dør som følge av lus. Annen dødelighet kommer da i tillegg. Utfyllende tall for lusepåslag hos laksesmolt finnes ikke da Mattilsynet ikke vil offentliggjøre dem. Uansett er det stor fare for at 2011-årsklassen av laks er sterkt svekket!

Høy lusebetinget dødelighet hos 2011-generasjonen gjør at vi kan forvente svært få smålaks i 2012, få mellomlaks i 2013 og enda færre storlaks i 2014. Hvis oppdretterne heller ikke våren 2012 lykkes med å skåne villfisken for oppdrettet lus, kan enda en årsklasse svekkes. Dette kan innebære en bestandskollaps i Trøndelags-elvene. Ingen kan forvente at oppdrettere lykkes bedre med avlusningene i årene fremover. Dette fordi lusemidlene får stadig mindre effekt grunnet lakselusas motstandsevne og multiresistens mot medikamentene.

De siste år har vi hatt sjøtemperaturer under normalen vinter og vår. Kaldt sjøvann reduserer veksthastighet og formeringsevne hos lakselus. Men det vil komme milde vintre i kombinasjon med varme somre, slik at lusevekst og formering skyter ytterligere fart og lusemengdene eskalerer. Er det forsvarlig å stole på fortsatt klimaflaks som virkemiddel i lusebekjempelsen?

Hvis lusesituasjonen i 2012 blir like dramatisk som i år, vil fremtiden for laksen i Trøndelag avhenge av at oppdretterne i området rundt Trondheimsfjorden brakklegger sine anlegg lenge før smoltutvandringen hvert år, at antall luseverter i merdene reduseres betydelig og at laksen fredes for alt fiske.

Den permanente løsning vil være å pålegge oppdretterne å drive i mer rømningssikre, lukkede anlegg der lus og sykdommer ikke spres til vill fisk. Et kostbart, men nødvendig tiltak. Hvis myndighetene ikke snart viser handlekraft tjener fisketomme Vestlands-elver som realistiske scenarier for Trøndelags-elvenes fremtid. Er det dit vi vil?

Oppdretternes talsmenn er flinke til å påpeke hull i eksisterende kunnskap. De forsikrer oss også om at de har kontroll. Innslaget av rømt oppdrettslaks i trønderske elver og lusemengdene hos villfisk viser derimot at situasjonen er ute av kontroll.

Det oppdretterne og fiskeriministeren fortrenger i sine rop på mer kunnskap, er at bærebjelken i all forvaltning er «føre-var prinsippet». Prinsippet er lovfestet i Naturmangfoldsloven. Vi vet allerede at sjøørreten sliter med lusa og at effekten på laksesmolt vil bli alvorlig, selv om ingen kan tallfeste eksakt lusebetinget dødelighet. Ifølge loven og luseforskriften skal det vi allerede vet legges til grunn og tiltak for å redusere effekten av lus på vill fisk iverksettes. Mangel på kunnskap skal ikke tjene som argument for ikke å agere, snarere tvert imot!

Oppdretternes negative påvirkning på vill laksefisk setter bygdenes inntekter fra lakseturisme i fare, særlig hvis elvene fredes. Spørsmålet som bør oppta elveeierne i Trøndelags-elvene er hvem som skal kompensere for tapene til de mange hundre som er avhengige av inntektene fra elven. Skal regningen sendes oppdretterne, som forårsaker tapene, eller til ryggradsløse politikere som lukker øynene og lar dette skje?

Vi har kunnskapen, virkemidlene og det lovverk som trengs for å bringe oppdrett inn i mer bærekraftige rammer. I et valgår er spørsmålet hvilke politikere som tør gå i bresjen for å få gjennomført de nødvendige omstillingene som kan sikre fremtiden for oppdretterne selv, lakseturismen, villfiskbestandene og oppfyllelse av Norges internasjonale forpliktelser.

Politikerne bør kunne svare på dette. Spør dem!

KILDE: Adressa.no