August måned ved Granbo - del 1

Fra Jan Erik Granbos fine dagbog - med ret til at bringe stof heraf på Lystfisker-liv.dk

Hei - 15 august:
Da er Haltdalskurset over for denne gang, det ble ei kjempeflott kursuke. Det er så artig når det kommer folk i fra hele Norge og også fra Sverige hvor ingen kjenner hverandre, men etter kort tid går praten i gruppa som om de har kjent hverandre lenge. Noen av deltagerne har vært på dette kurset tidligere også, så det er jo veldig hyggelig at de kommer tilbake ja.

Elva var liten da kurset startet, og den ble bare mindre og mindre utover uka. Dette gjør jo fisket noe vanskeligere, men med god fiskestrategi i hølene så greide vi og lande 5 kurslakser, mens totalt ble det tatt 10 laks under kursuken på kursvaldene. 2 av deltagerne satte ny pers på enhåndsstanga også, dette var Sjunkan fra Sverige og Morten fra Halden, disse gutta var veldig lykkelige ja. Morten fikk også en laks til på kurset, mens Sjunkan kjørte av nok en laks som tok på Muddler, tøft.

Den største laksen på kurset veide 8,5 kg, det var Jesper fra Sverige som tok denne i sammarbeid med ekstremguide Steffen, disse 2 gutta fikk en opplevelse i elva som de aldri kommer til og glemme, her ble gode bånd knyttet de to i mellom. De fleste av deltagerne hadde laksekontakter, og flere av deltagerne kjørte på fine lakser, men som de mistet etter hvert. Det sto så mye laks i kurshølene at Janne fra fra Sverige mente at det luktet laks i den ene hølen, dette var nok den beste kommentaren under denne uken.

Som instruktør liker jeg dette kurset veldig godt, dette fordi at hølene utfordrer deg kasteteknisk på en helt fantastisk måte. Ikke det at det er kastelengden som er det mest utfordende, men det at karakteren i strømmene innbyr til vinklede kast i alle retninger for at flua skal fiske på den beste måten. Her lærer du mildt sagt og lese elva, deltagerne lærer også mye om laksens atferd under fisket på liten elv. Det kommer fram av deltagerne sine tilbakemeldinger at dette er populært.

Jeg takker alle sammen for denne gang, og jeg ønsker de som allerede har meldt seg på for neste år velkommen tilbake.

Steffen og jeg dro ned til den ene kurshølen utpå kvelden, nå skulle vi fiske selv. Vi gikk et par runder hver, og jeg var i kontakt med en smålaks som tok på hjemdragene, men det var alt. Vi så noen lakser her og der i strømmen, men alt i alt så var det ganske liten aktivitet. Dette satt vi og snakket om, da bestemte Steffen at vi skulle frede hølen i 2 timer, dette skulle stemme med at skumringa skulle starte. 

Det hadde vært fisket ganske mye i denne hølen hele uka, samt at det var fisket der en del denne dagen også. Derfor hadde vi trua på og roe ned fisket til mørket kom, dette er svært ofte den viktigste strategien man kan gjøre, altså og ikke fiske. Vi fyrte bål og grillet pølser, mens vi nøt august kvelden som var av den virkelig vakre sorten.

Klokken ble 2210, da var flaggermusa kommet frem, og hølen var nå fredet i 2 timer. Steffen skulle selvfølgelig ta første økta, dette var jo hans initativ. Flytesnøre var montert, likeså Rotenontuba i mellomstor str. Vi så ikke noe fisk i hølen, men dette kan faktisk være et godt tegn fordi det betyr at fisken er rolig og ikke fortyrret av fiskere som faktisk ofte fremprovoserer en vak aktivitet av den stressende sorten for laksen selv. Jeg sto like bak gutten da han fisket seg nedover hølen, det var blitt enda mørkere men flua ble lagt perfekt på hvert eneste kast, og far var skikkelig spent på hvert eneste kast også - fordi jeg var sikker på at det skulle smelle. 

Og akkurat det gjorde det også, på et av de stedene vi bruker og få laksen til å ta så tok den Steffens Rotenon tube, "hængen" ropte Steffen. Jeg så laksen ta flua hans helt i overflata, det lød et "splassj" med det samme laksen tok. Steffen har pers på 5,7 kg fra før på enhåndsen og det første jeg tenkte var at dette kunne være persen hans. Denne tanken ble ytterligere forsterket da det første utraset kom, laksen dro ut ca 70-80 meter og kom rett til værs i et helve... hopp langt der nede i elva. Jeg tenkte at nå bryter han jaggu storlaksgrensa på enhåndsen. 

Det ble ingen enkel fight i mørket, store steiner stikker opp overalt på denne vannstanden så jeg fikk ikke tatt så mange bilder, fordi jeg følte at jeg måtte hjelpe han med og se slik at vi fikk styre unna steiner og andre hindringer for fortommer. Laksen ble landet etter ca 20 minutter, og det var ingen tvil om at det var ny pers for Steffen, denne laksen hadde han bestemt seg for og ta alikevel, men om vi skulle ha satt den tilbake så ville dette blitt vanskelig for tubekroken satt så godt. Steffen jublet høyt da vi veide laksen til 6,5 kilo, ikke storlaks, men ny pers setter alltid stemningen høyt i taket. 

Jeg selv synes at det var et mesterstykke vi utførte med denne laksen, først og fremst fordi at 12 åringen greide og sitte i laksbua i 2 timer uten og fiske, i seg selv så var det veldig imponerende - for en tolmodighet da! Så kommer det fakum at alt må stemme med flue og snørevalg samt ikke minst selve fluekastingen når man endellig har en jomfuhøl og fiske på. Alt må stemme nå, fortommen må strekkes perfekt ut hver gang. 

Det er derfor min opplevelse av denne kvelden noe av det mest perfekte jeg har opplevd i elva, for gutten strakk fortommen, laksen tok - og vi opplevde noe sammen som jeg aldri kommer til og glemme. Dette setter standarden for denne kveldens fisketur.

Jan Erik.
 

7. august - God kveld:
Sitter i campingvogna og er svært så fornøyd med livet. Som skrevet i siste rapport så hadde jeg noen virkelig stygge planer i enden av enhåndsstanga denne dagen. Vekkerklokken ringte kl 0700 (huff, på en lørdag). Men sommeren er for kort til og soves bort, dro først ned til en fin strøm som bruker å holde fisk på denne vannstanden, startet opp med en liten Rotenon enkelkrok, men kjente ingen ting på denne økta. 

Egentlig ganske tøft, fordi jeg var 100% sikker på at jeg skulle lykkes denne morgenen. Dette er tøft synes jeg fordi at man til stadighet finner ut at laksfiske slett ikke er enkelt, men dette gjør at man holder seg skjerpet også når man finner ut at man ikke har knekt koden denne gangen heller.

Vel, jeg følte at jeg hadde prøvd mitt beste i denne hølen, derfor flyttet jeg til en høl noe lengre nede. Sola var i ferd med og stå opp, og akkurat dette øyeblikket når elvedalen fylles opp av det vakre grønne smaragdlyset så er det fantastisk og være laksefisker. Inspirert av dette grønnskjæret i dalen så satte jeg på ei Green Highlander Spey flue, dette er også en av de fluene som Ole Kristian Skaar binder for meg. 

Hva tror du jeg følte i det øyeblikket at laksen tok flua og bøyde stanga i en vakker krum bue, jo jeg følte lykke skal jeg si deg. Stor og lykkelig lykke, jag var nok en gang i kontakt med en Gaulalaks. Dette var ingen stor laks, muligens i 3-4 kilos klassen, men den hadde ikke de samme planene som meg. "Touch the leader" er det noe som heter, og fisken kan regnes som din. Dette kommer fra det heftigeTarpon fisket i USA, dette betyr at tar du på fortommen så er fisken din. Jeg prøvde dette selv fordi jeg skulle uansett sette ut denne laksen, det var altfor tidlig med rødt kort denne dagen. Men jeg slapp og tenke så mye på dette fordi laksen datt av etter ca 10 minutter helt av seg selv. 

Synd men sant fordi jeg rakk ikke å tøtche leaderen. Vel livet må jo gå videre, og denne gangen ga et nytt kast nytt håp, tro det eller ikke, Men på kastet etterpå dro en mellomlaks steinhardt i flua, derfor løftet jeg stanga og ropte "jaa", men akk det var alt jeg fikk av oppmerksomhet fra denne laksen, stanga rettet seg ut igjen og jeg kjente at det skulle bli tungt og se på livet i positiv retning igjen etter dette.

Faktum er at det er mange år siden jeg har hatt så mange laksekontakter.  Det er akkurat en uke siden jeg fikk den siste laksen, i den uka som har gått så har jeg ikke kontroll på hvor mange jeg har vært borti, men faktisk mistet alle. Dette bør egentlig sees på som et luksusproblem, fordi det er verre å ikke ha noen lakseføling i det hele tatt.

Etter dette ga jeg opp fisket, jeg skulle hvile litt før jeg skulle ut på en treningstur. Jeg har en annen veldig stor interesse ved siden av fluefiske, dette er skigåing, jeg går veldig mye på ski, derfor trener jeg på rulleski hele sommeren. Og i dag skulle jeg gå langt og lenge. Etter denne treningsøkta var jeg veeldig klar for mer fiske. For en ddag dette var i ferd med og bli, både laksefiskgter og rulleskitur, det kan ikke bli bedre synes jeg. Men det beste var at dagen langt i fra var over enda, jeg fisket jevnt hele ettermidagen og kvelden. 

Knut Sætre fikk prøve en av de hølene jeg disponerer til Haltdalskurset som skal starte i mogen, dette ga han en flott laks i 7 kilos klassen. Knut var ganske fornøyd da ja, jeg ventet et par timer før jeg dro ned til demme skumringshølen, jeg kaller den nettopp det fordi dette er en fantastisk høl og fiske i skumringstimen. Jeg sjekket opp når Knut sendte denne meldingen til meg, det var akkurat 2 timer siden han hadde tatt laksen sin, pefekt! Jeg skiftet til en kraftigere fortomspiss mens jeg drakk siste skvetten på termosen, denne var lunken og ikke god, men satte på en måte standarden for stemningen i denne skumringsøkta. 

Flua som ble satt på denne nye og sterke fortommen var ei stor Rotenontube. Det var i denne hølen jeg hadde mistet disse to laksene påmorgenøkta også, vel hva tror du jeg følte når laksen tok flua atter en gang. Viste nok ikke helt selv i første omgang, jeg er jo mest vant til og miste laks etter kort tid, så tror nok at det var det jeg tenkte mest på. Men n¨oppførte laksen seg slik som jeg egentlig kjenner den, at det v ar en stor fisk var det ingen tvil om fordi jeg måtte koble inn Haltdalsgrepet med en gang på enhåndstanga. Laksen gikk tungt oppover elva mens jeg prøvde etter all min erfaring og tømme laksen for krefter. 

Denne laksen skulle jeg ta om jeg var så heldig å lande den, klokken var ca 2300, samt at det var en stor laks som jeg hadde planer om å ta fordi jeg skulle gi den til mine foreldre som elsker røket villaks. Jeg har satt ut det meste som jeg har fått i år, så jeg kunne ta denne med beste samvitighet, huttetu hvor godt det var og føle at laksen sat godt slik at det bare var og kjøre på hele tiden. Det var ganske mørkt nå så det var bare og holde trøkket oppe under fighten. Jeg var noe sliten i armene etter en lang skitur tidligere i dag, og dette kjente jeg veldig godt nå ja, men hva tror du jeg tenkte da jeg etter ca 25 minutter kunne lande denne laksen som viste seg og være en storlaks på 7, 1 kilo. 

Jeg følte total lykke, hva annet kan man føle etter en slik opplevelse enn en fullstendig total lykke. Jeg var veldig glad nå fordi at alt stemte denne gangen, og dette var også veldig tøft fordi jeg var på samme måte som under morgenøkta,helt sikker på at jeg skulle ta en laks denne kvelden. Og noen ganger lykkes man 100 prosent i forhold til fiskestrategi og magefølelse (erfaring), og da føles laksefisket plutselig rettferdig.

Jeg må slutte å skrive nå fordi at jeg er innvitert over i hytta til Knut som også fikk alt til å stemme denne vakre august kvelden. I morgen starter Haltdalskurset, huttetu hvor jeg gleder meg til dette, velkommen alle kursdeltager, Haltdalen er klar til å ta i  mot dere.

Jan Erik.


6. August - Hei:
Da har været stabilisert seg slik at elva har sunker sakte i hele dag, dermed begynte laksen og ta igjen denne dagen. Da jeg og Gisle startet fisket i går var det 12 m3 i Eggafossen, og når jeg avsluttet fisket i kveld var den ca 8 m3. Det ble 2 veldig hyggelige dager ved elva, Gisle er en meget erfaren Gaulalaksefisker, da han har vokst opp på Melhus og har fisket laks i det meste av sitt liv. Det ble mest enhåndsfiske på oss fordi elva sank sakte men sikkert, Gisle sin personlige rekord på enhåndsstang er 3 kg, og jeg var ganske sikker på at det skulle la seg gjøre å tangere den rekorden i løpet av disse 2 dagene.

I går hadde jeg 2 kontakter med laks, og på den andre kontakten så satt laksen, dette var på et sted jeg hadde vært bori fisk flere ganger i den siste perioden og jeg viste med stor sikkerhet at dette kunne være storlaks. Laksen tok flua langsomt men bestemt, jeg ventet til at jeg kjente at den trakk i snøret og stanga før jeg løftet stanga for og kroke den, alt vel så langt. 

Da jeg kom i fighte pososjon med "Haltdalsgrepet" kjente jeg at dette var en virkelig stor laks, den bøyde stanga helt ned til korkhåndtaket, og jeg syntes dette lovet veldig godt. Da jeg ventet at det første utraset skulle komme, så gjorde det faktisk ikke det, derfor presset jeg laksen enda hardere for og få den til å gå, og i det øyeblikket så spyttet den ut flua. Atter en gang så var det denne Micro tuba til mister Frødin jeg fisket med og denne gangen også i orange farge drakt. Vel stanga rettet seg ut og ble normal igjen, men jeg vet ikke helt om jeg følte meg så normal fordi at denne uka hadde jeg mistet veldig, veldig mange lakser.

Gisle hadde også en laksekontakt, dette skjedde på Rotenonflua. vi fisket ut hele skumringa, men kjente ikke noe mer. Dermed var det klart for litt småsosialt i forteltet til Camp Granbo, Heldigvis så fikk vi ikke med oss grålysninga under denne sosiale happeningen, vi skulle jo seff ut å fiske, flinke gutter gitt! Felles frokost var avtalt, alle avtaler ble overholdt, mat spist - og morgen kaffen drukket. Nå var vi klar for fiske igjen.

Gisle skulle selvfølgelig få førsteøkta, skulle bare mangle, det var jo han som var den inviterte. Jeg hadde guidet han etter alle kunstens regler i går, så han skulle være godt forbretd i dag, målet var jo at jhan skulle perse på enhåndsstang. På første økta hadde han en laksekontakt på det samme stedet som jeg kjørte min i går, helvetes spennende, og meget imponerende synes jeg, tydelig at denne karen kunne fiske. Flua som var på fortommen da dette hendte, jo seff - det var Rotenon. 

Da han kom noe lengre ned på denne glattstrømmen, så slo en storlaks i vannflata akkurat der flua hadde passert, enda mer spennende var det og enda mer imponert var jeg nå. Dette var en laks han "støkket", dette betyr at han irriterte laksen noe helt forgjævlig med denne flua, det er dette de markerer når de kommer opp slik i vannflata og spruter vann til alle sider.

Og tror du faen ikke at på noen få kast senere så var han i kontakt med en tredje laks, dette mener vi var en 3-4 kilos fullstendig blank nygått laks som vi fikk se i sin vakreste prakt noen centimeter over vannflata liksom for og vise oss sin overlegenhet. Vel vi var allerede ovebevist ja.

Jeg prøvde ei økt etterpå, men kjente ingen ting. Vi småfisket litt i denne glattsrømmen en stund, men pusten var liksom gått ut av oss etter denne spennende førsteøkta. Derfor byttet vi høl, fikk jomfruøkt (tror vi) der også. Men der kjente vi ingen ting, så kun et par smålakser øverst i strømmen. Det var nå klart for lunch, jeg skulle bare tipse en tidligere kursdeltager om et par fiskepkasser jeg ville anbefale han først før vi spiste. Lunchen ble spist på panseret av Gisle`s bil med vadebukse på, hadde ikke tid til noe sløsing av tiden nei, vi skulle jo fiske, og det skulle vi gjøre i den samme strømmen som under første økta.

Jeg skulle prøve denne storlaksen som Gisle hadde "støkket" tidligere på dagen, jeg skulle prøve å gå rett på målet denne gangen fordi jeg hadde en sterk følelse på at laksen sto akkurat der den viste seg. Elva hadde jo sunket enda litt, men jeg måtte bare prøve ei ny vaderute på dette laksetaket, fikk flua til og gå akkurat slik jeg ville, men kjente ingenting, det gjorde ingen ting. For neste gang på samme vannstand som tidligere på dagen med denne nye vaderuta, ja da smeller det garantert.

Dette med varierende vaderuter er faktisk svært viktig, jeg vil skrive en egen atikkel om dette senere i høst (etter sesongen, hehe).

Vi fisket ganske hardt utover ettermiddagen, så hendte det noe vilt og vakkert. Jeg sto øverst i strømmen og prøvde fiskelykken, da fikk jeg se et beist av en laks vise seg i overflata. Og hvor viste denne seg, jo der jeg mistet min i går og Gisle hadde kontakt i dag. Jeg var fullstendig mo i knørna da flua gled kjempevakkert over der laksen sto, jeg hadde informert Gisle om denne gigalaksen, og han kom fram på "vip plass" for og se om dette endte i bøyd stang og skrikende snelle. 

Ikke for og unnskylde min dårlige fiskelykke denne dagen, men det gjorde faktisk ikke noe at jeg IKKE kjente noe laksekontakt nå, fordi at dette var så spennende som det kunne bli uansett og hadde laksen tatt flua så hadde jeg nok død momentant der jeg sto, så spennende var dette. Jeg viste at gigalaksen hadde sett flua mi, det kastet var så perfekt at jeg VISTE at den hadde sett hva jeg hadde å tilby, og bare det å vite at den hadde sett flua var i seg seg selv en like stor gigantisk opplevelse.

Som tidligere skrevet så var jo denne turen sitt hovedmål at Gisle skulle perse på enhånds, og derfor holdt jeg faktisk på og dø enda en gang da han ropte at laksen satt, og han sto jo for helvete der jeg hadde sett laksen hoppe. Jeg grep kameraet og løå ut i elva til han, fikk tatt et par bilder mes jeg så at laksen "bottna stanga" og et ganske langt utras kom. At det går han, Gisle sto faktisk med sin største laks på enhåndsen noensinne. Jeg håpet i det lengste at denne skulle sitte bedre, erfaringene fra disse siste dagene tilsier at flere lakser mistes enn som fanges. 

Laksen gikk hardt og betsemt føtst nedover elva, så snudde den og gikk oppover langs land på andre siden av elva et stykke. Den stoppet litt opp, Gisle hadde i mellomtiden kommet seg i land, og var klar for og fighte sin største enhåndslaks så langt. og da for helv... spyttet faktisk laksen ut flua nok en gang, jeg skriver dette fordi jeg er ganske sikker på at dette var den samme laksen jeg kjørte på i går. Men vi var enig om at laksen hadde full kontroll og bestemte alt. 

Det var selfølgelig surt og miste denne laksen, men enda en gang fikk jeg oppleve at Gisle er en erfaren laksefisker, fordi det var et stort smil i hele ansiktet som dokumenterte den gode opplevelen rundt dette, og ingen sorg eller banning over laksetapet. En slik oppførsel vitner om at her er det en fisker som vet at noen ganger vinner man over den største laksen i hølen, men som oftest så taper man en slik duell. Jeg var jo ganske imponert fra før, men nå viste jeg ikke helt hva jeg skulle si.

Og faktisk så fortsatte Gisle og sette på fiske utover kvelden, rundt regnet så hadde han ca 6-7 laksekontakter på disse to dagene, jeg hadde bare 3 kontakter,  jeg mistet en laks på kvelden etter at Gisle hadde reist hjem også. etter dette tok jeg kvelden, hadde noen nye planer i enden av enhåndsstanga i morgen. 

Jeg takker Gisle for to flotte fiskedager, dette må vi bare gjenta senere, men den avtalen er allerede gjort, hehehe.

På søndag startet Haltdalskurset opp, herregud hvor jeg gleder meg til dette fordi det ser bra ut med forholdene i elva, bare vi unngår de værets regnskyllene så skal nok dette gå bra denne gangen også.

God natt, Jan Erik.


5. august - Hei:
Elva går litt jojo for tiden, det går opp og ned annenhverdag i denne perioden, ikke det at elva på noen måte blir for stor for fisket, en jeg liker ikke at den har enne jojo tilstanden. Min erfaring er at laksen tar dårligere når dette skjer, men med en gang den stabiliserer seg blir fisket bedre. Vi har også fått denne svartfargen i elva i disse dage, og det er ikke mange laksefiskere som liker den, dette er rett og slett overvann fra myrene i skogen/fjellet. 

Dette skjer ofte når det regner ofte og ikke minst med den styrken disse regnbygene hadde i den siste perioden. Det virker også som om laksen ikke liker dette vannet nor særlig fordi det blir indre fisk og se og ikke minst så blir det mindre fisk å få. Her blir det også befre hvis været roer seg og det tørker opp igjen før neste regnbyge. Det beste våpenet jeg har for fisket i slike perioder er og fiske med små orange fluer som Francis og Allys Shrimp, gjerne i krokstr 8 - 12, dette bruker noen ganger å fungere for min del .

Den avtalen jeg hadde gjort med disse laksen, ble ikke overhold av hverken moder jord eller laksen selv, nok en gang grunnet et vannvittig regnvær som sto på i ca 1 times tid. Men dette var nok til at elva steg igjen slik at disse laksetakene ikke ble så gode på den nye vannstanden, men slikt skjer!

I dag har været roet seg igjen, og elva er i ferd med å stabilisere seg atter en gang, spennende. Jeg sitter og venter på Gisle fra Sportshuset Melhus, vi skal ta et par fiskedager sammen for og teste utstyr fra Guideline samt at vi skal prøve å ta storlaksen selvfølgelig.

Rapport kommer i helga.
Jan Erik.


3. august - Hei:
Fikk beøk av Ståle fra MX-Sport Globus på Steinkjer på søndag, vi skulle ta en todagers tur for å teste utstyr men ikke minst for å ta en tur sammen for å fiske og slappe av. Denne turen begynte på en ganske rå måte fordi elva hadde nettopp steget noe dagen før og var nå på vei ned igjen, slik at forholdene var veldig bra da vi startet opp. Og de skal jeg si deg at makan til fiskekveld er det lenge siden jeg har opplevd på den måten at vi så enormt mye fisk. I flere timer så vi laks etter laks hoppe i strømmene, det var mest laks i mellom 2 og 6 kilo, men tidlig på kvelden så vi et par store også. 

Jeg fikk på en laks ganske tidlig på kvelden, denne datt av ganske raskt, 3-4 kast etterpå gikk en ny laks på flua - denne kjørte jeg en liten sund før den også datt av. Fanken så mye laks jeg har hatt kontakt med i den siste perioden, men det at de detter av så lett tror jeg har med disse "hoindagene" å gjøre. Dette er jo naturens egen renseprosses, og disse kommer sent i juli vært år, faller dette sammen med liten vannstand så blir fisket dårligere i den første perioden av "hoindagene" og det skjedde denne gangen.

Det fortsatte å hoppe laks jevnt, det var blank fin laks, og jeg hadde fått meldinger fra lengre nede i dalen om mye fisk som var på vei oppover. Denne gang haddde vi flaks at vi var til stede når flaket kom, etter hvert hoppet det så mye laks at Ståle byttet til en Sunray Shadow tube og det skulle vise og være det riktige for etter noen kast så fikk han på en fin smålaks. Han fisket med Lpx-e enhånds Switch og flyt/synk 1, denne stanga er 11 fot og i klasse 7-8 så den er ikke av de stiveste dermed ble denne fighten av den spennende sorten. 

Laksen gikk to ganger over til andre siden av elva og vi trodde lenge at det var en større laks, etter va 10 minutt kunne vi lande Ståle sin aller første Gaula laks, dette måtte feires senere på kvelden selvfølgelig. Gratulerer Ståle med sin første laks i Gaula, det var vorkelig artig. Nå hadde min medfisker det pøpuøære røde kortet, og det betyr at jeg hadde strømmen for meg selv, noe som i seg selv er svært spennende. 

Jeg var faktisk borte i en laks til noe ut i skumringstimen, men denne laksen hadde ikke angrepet flua i fullt alvor heller, så det ble en kort glede. Men hva gjør vel det, vi hadde 4 laksekontakter med en landet laks på kort tid, og det er vel mer en bra nok synes jeg. Det var allys shrimp og Francis jeg brukte mest denne kvelden, dette er svært gode fluer nå i august.

Det ble mer regn på natten så elva steg noe igjen til mandag, men grunnet vel hard feiring av Ståle sin laks på kvelden så var ikke vi de første i elva dagen etter. Elva stabiliserte seg utover dagen, og ble skikkelig fin igjen, Mat Hayes var der nede tidligere på dagen og han hadde tatt en bra storlaks på mellom 8-9 kilo, denne ble satt ut igjen, og denne meldingen ga godt håp for meg og Ståle for kveldens fiske, jeg var nok en gang borti laks, denne tok på to kast etter hverandre, det skjedde på samme plass som sist. 

Jeg mistenker at dette er en lur storlaks som bare er og drar i flua uten at den hekter seg, dette er ganske vanlig i løpet av august når laksene har stilt seg opp i barndomshølene sine. Dette var alt som skjedde denne kvelden, men vi så jo noen lakser som hoppet her og der.

Siste økta på tirsdag før Ståle skulle hjem var det mer liv i elva, vi så noen større fisker denne gangen, men ingen av oss hadde et drag i flua engang, men det er vel ganske vanlig på laksefiske, det er ikke hver gang det skjer noe. Takker Ståle for en veldig trivelig tur, dette må vi gjenta senere en gang.

Det er godvær i Haltdalen i skrivende stund, knallvarmt med sola høyt oppe på himmelen, jeg skal fiske skumringsøkta i kveld fordi jeg har sett meg ut 3 forskjellige bamselakser som har stilt seg opp på gode laksetak, tror du jeg gleder meg eller?

Rapport! Jo den kommer i morgen - følg med!
Jan Erik. 


Granbo i juli måned

Fra Jan Erik Granbos fine dagbog - med ret til at bringe stof heraf på Lystfisker-liv.dk

25. juli - Hei igjen.
Det ble ikke noe storflom denne gangen heller og heldigvis for det, men elva steg ganske fort utover torsdagen slik at det ble noen timer som ikke ble så effektive for fisket. I det området jeg fisker i er det mange store og små høler iblandet strykpartier. Og når en slik vannøkning kommer så "tømmer" hølene seg og laksen fortsetter sin ferd oppover dalen. 

Disse hølene stopper laksen i når elva er liten slik at disse hølene blir gode "holdeplasser" på liiten elv. Og akkurat det skjedde denne gangen også, det ble fullstendig fisketomt. Før elva har sunket såpass at det blir godt fiske her igjen tar det alltid et par døgn, jeg mener at den laksen som vi får opp da har stått i høler som Kirkvold og Osøy hølene nede på Singsås. 

Fra torsdag til søndag skulle det arrangeres stort julebord i Granbo Flyfishing regi, dette er en noe forsinket aktivitet i forhold til den normale tiden julebordene arrangert i, men med vårt tema "fluefiske" ser jeg et tredagers julebord i beste sesong som et godt alternativ. 

Deltagere på denne festen er e gutta som jobber for meg og selvfølgelig meg selv da, det blir servert stor middag ved elva, jeg kaller da vår laksebu for "uterestaurang" med god utsikt på hoppende laks. Det er faktisk en stor oplevelse og sitte der på verandaen og spise god mat mens man ser elva og noen ganger hoppende laks. 

Gutta var heltente på og komme i gang, men det var jo ikke noen god oppladning med denne lille regnflommen. Men begge to hadde faktisk napp på flua første kvelden og Sigurd greide også å ta en smålaks som ble satt ut igjen. Jeg hadde på en bra storlaks utpå fredagen da elva hadde begynt og synke litt igjen, men dette ble en kort fight fordi laksen datt av etter kort tid. 

Alt dette gjorde at stemningen steg mange hakk, dette skulle nok bli bra. Men det som skjedde var at det ble ganske rolig frem mot lørdag, det var ikke mye fisk og se, og dermed heller ikke mye og kjenne. 

I dag søndag er elva kjempefin igjen, og i løpet av kort tid nå, så tror jeg at fisket vil ta seg opp igjen, spennende tanker det ja. 

Rapport kommer.
Jan Erik. 

 

22. juli - Hei - Glemte å skrive at laksen til Steffen fra sist veide 2,65 kilo.
Denne onsdags morgenen tok vi det litt roligere, vi var ikke på plass før i 12 tiden på formidagen, godt å slappe av litt i forteltet også med fluebinding og kaffekos. Været var nå meldt noe dårligere, det skulle bli litt regn denne dagen, også skulle det regne tettere på torsdag. 

Det begynte å regne allerede tidlig på dagen, og elva begynte sakte og stige noe. Den gikk opp fra 7 til 9 kubikk målt i Eggafossen i løpet av formidagen. Jeg kunne se at det ble mer liv i laksen ute i elva, det gikk også jevnt med laks, vi hadde sett mest smålaks tidligere i uka men nå var det faktisk storlaks som gikk i store mengder, blank og fin. 

Jeg mistet en ganske stor laks allerede på første økta, dette skjedde på ei tube Steffen hadde bundet samme dag, det var nærmere bestemt ei Black and Yellow i Micro tube variant. Denne laksen tok flua på hjemdragene,  jeg mistet den etter 2 harde slag i stanga og et miniutras. Steffen derimot hadde fått irritert flere lakser oppe i en guttestrøm lengre oppe, han hadde sett en del laks der. 

Så han prøvde Rifflingen over disse og da hadde det blitt "baluba" som han sier. Men ingen av dem hadde tatt, bare jaget etter tuba, da jeg ankom stedet for og se på han - sto han og skiftet til Rotenon flua på enkeltkrok. Han la flua på samme sted som han hadde terget flere lakser med Rifflingen på, og på det første kastet fikk han et godt tak i en laks som etterhvert viste seg og være i mellomlaks klassen. 

Denne laksen gikk hardt og bestemt oppover elva på skrå mot andre siden, 7 er stanga til guten bøyde seg godt under presset fra denne laksen. Steffen kom seg i land og skulle starte hardkjøret, prøvde først og snu laksen men fant ut at det var litt tidlig og søke på sjefsjobben, fordi laksen svarte med et hardt og kort utras sideveis som gjorde at flua falt ut og snøret ble slapt. 

Igjen hadde vi mistet en laks, det var veldig fint å se at gutten tok av seg lua og hilste ærbødig til elva for å takke for naturopplevelsen, tydelig at min reaksjon etter tapet mot gigalaksen i går hadde hjulpet på hans reaksjon over laksetapet. Det hjelper og vise frem den positive siden av en slik opplevelse, hadde jeg kjeftet og bråket så ville nok han gjort det på samme vis. 

Etter dette hadde vi tak i et par smålakser som datt av rett etter hugget, og vi følte at det var på tide med middag og en pause før kveldfisket skulle starte. Elva hadde nå steget enda mer, og jeg ante uråd for at nå kom det nok en sommerflom for det regnet så kraftig at det var virkelig ekkelt og stå ute og fiske. 

Kveldøkta ble ikke så lang denne kvelden, elva steg virkelig fort nå. Og jeg har ikke gode erfaringer fra fisket under hurtig stigende elv, vi prøvde noen kast i 3 forskjellige høler, men vi hverken så eller kjente noen laks. Derfor tok vi kvelden tidlig denne gang. 

Elva steg og ble ganske stor utover kvelden og natten, vi dro hjem i dag fordi at Steffen skal være med sin mor på ferie - så nå var det slutt på gutteferien for denne gang. Men vi skal ha noen dagers fiskeferie senere i august også, så det er enda mye og glede seg til. 

Takker Steffen og Ole Bjørn for noen kjempeflotte fiskedager ved vår kjære Gaula.
Granbos.
 

 

21 juli - Hei - Glemte å si at den laksen vi tok sist veide ca 6 kg, den var helt blank og nygått - vakkert!
Tirsdagens fiske ble noe av det slaget som vi ikke kommer til å glemme så lett gitt. Elva var fortsatt sakte synkende, og var nå nede i ca 7-8 kubikk målt i Eggafossen. Den begynner å bli veldig liten nå, men det er bare og fiske lett og forsiktig så kan man fint komme i kontakt med Gaulalaksen under disse forholdene også. 

Det var på den andre økta mi showet startet, valget var fortsatt flyt/synk 1 snøret, men nå var flua ei Frødin microtube i sommerdrakt "greenlander". På det fjerde kastet var helvete løs, hvordan er det mulig å ta ei flua så jævlig hardt og bestemt, for og prøve å beskrive opplevelsen fra dette hugget, er det nærmeste jeg kommer med og si - er at det føltes som om denne laksen hadde kommet fra havet kun for å ta akkurat denne flua. 

Med det samme jeg løftet stanga og kroket laksen sto vannspruten til værs ute i hølen, deretter kom laksen selv opp i lufta for å se hvem som sto og holdt igjen dens frihet. Vel jeg rakk ikke akkurat å hilse før neste plan var lagt, det føltes som om den hadde en stevnemøte nede ved Støren et sted, dumt at dette foregikk i Haltdalen kanskje da!

 Laksen gikk ut av hølen i et eneste utras, ca 80 meter nedenfor kom den atter til værs, nå begynte enhåndsstanga og kjennes noe spe ut. Det tror jeg laksen følte også for den fortsatte videre nedover mot brekket. 

Pappa, pappa,pappa. På land sto guttungen og ropte pappa, pappa få stanga da! Hva, hvordan skulle det gå til? Jeg sto jo enda igjen der ute i strømmen. Jeg hadde jo ikke sjangs og rikke meg av flekken. "ta bilder, ta bilder" ropte jeg - den er stor. Men man kan ikke ta gode bilder når man hopper opp og ned og roper pappa. 

Prøv å stå stille å ta ivertfall et bilde da ropte jeg mens jeg beynte å se etter en mulighet for å komme meg til lands for og oppretholde vår felles pakt. Da kom faen meg laksen rett opp og høyt til værs igjen ca 100 meter nedstrøms, og nå presset den så hardt at jeg skjønte utfallet av kampen fordi akkurat dette hadde jeg opplevd i denne hølen før. 

Dermed mistet jeg laksen, 4 minutters topp spenning var nå omdannet til en noe tristere stemning, men så koblet farsinstinktet til, man må jo være posistiv og lære ungene gode holdninger. Så jeg sa til min turkamerat, beklager at jeg ikke rakk og gi deg stanga, jeg hadde ikke en sjangse mot denne bamselaksen, den var for stor og sterk og litt klokere en meg, beklager igjen sønn - men fikk du tatt et bilde. 

Etter dette var det på tide med en pause og en oppsummering, jeg kunne ikke glemme dette laksetaket, hvorfor var den så vannvittig sint på akkurat denen flua. Rsten av dagen ble også svært så spennende, vi fortsatte og fiske med denne flua i forskjellige utgaver, og både jeg og Steffen hadde flere laksefølinger utover dagen. 

På kveldsøkta begynte det og gå laks, "det går laks sa jeg" Steffen svarte "kan jeg gå på pynten", jeg sa "det er klart". 

Steffen gikk opp på pynten, dette er et sted i elva hvor laksen passerer veldig nære land, dermed er sjangsene gode for at den tar akkurat her. Jeg satt i laksebua og observerte vakre snørebunkter som kom ut fra buskene der guttungen sto og spey kastet med enhåndsen- Plutselig ble snørebuktene borte, hva! tenkte jeg, det var farsinstinktet som koblet inn igjen da dette er et noe farlig sted med sterk strøm og glatte berg der man fisker fra. 

Jo da, der sto han litt lengre oppe og fisket, og der var det enda glatttere bergnabber, han hadde sett en laks i sttrømmen og dermed glemte han de reglene som var avtalt for denne økte. Jeg kunne egentlig ikke annet enn å smile, da han ropte til meg, jeg så en laksen i strømmkanten der, så gikk spey kastet tilbake i elva, jeg haddde kanskje vært på stedet i 1 minutt, så ropte han "hængen". Det smalt i stanga, han løftet stanga og laksen var fast, jeg tenkte er det mulig, dette er ingen enkel plass og fiske fra. 

De fleste hadde nok gått forbi denne plassen grunnet kasteproblematikk, helvete hvor stolt jeg var i dette øyeblikket. Så ropte jeg på Ole Bjørn, at Steffen kjørte laks og at han måtte ta med kameraet. Det tok ikke så lang tid før han var på plass, Ole Bjørn var jo uthvilt, fordi han hadde jo rødt kort grunnet en fin mellomlaks som ble fanget i løpet av natta. så han hadde jo slappet av snart et døgn. 

Denn elaksen var en smålaks, men den var av den virkelig sterke sorten, Steffen fisker med en Le Cie 10 fot syver stang, snøret var også nå flyt/synk 1, flua var ei lita dobbeltkroket Greenlander. Dette sammen med vakre spey kast, sørget for at jeg hadde en drømmesetting som fotograf. Det var så kronglete her at det ble tidlig bestemt at Ole Bjørn skulle hjelpe Steffen med og lande laksen, selv om han aller mest vil gjøre dette selv. 

Dermed fikk jeg både fisker, klepper og laks i kameralinsen samtidig flere ganger, glefder meg til å se disse bildene ja. Det ble en vanskelig laksefight, jeg mener at han kjørte på denne smålaksen i godt over 10 minutt, noe som er lenge på en slik laks. Men etter mye frem og tilbake kunne vi lande denne laksen, Steffen hadde på forhånd bestemt seg for at denne laksen skulle han ta opp. Han hadde jo lovet storesøstera si en smålaks middag, og nå hadde han jo faktisk ordnet den saken, bra Steffen. 

Dermed hadde begge mine medfiskere rødt kort, og det var enda en time igjen før døgnskiftet, nå skulle jeg kose meg ja. Jeg fikk nok et drag i flua på ei blankstille lenger nede, men denne laksen mente ikke helt alvor av sin sjarmoffensiv mot denne ærverdige Stoats Tail flua som var på kveldsbesøk i laksehølen som mange ganger før. 

Etter dette var vi egentlig mettet med opplevelser fra dagens fiske, guten var trøtt, far var stiv i ryggen, så det føltes helg naturlig og trekke seg tilbake for ei god natts søvn. Ole Bjørns situasjon var en helt annen, han hadde jo hvilt snart et døgn, så han skulle fiske hele natten. Nå hadde han hølen alene, skulle koke seg kaffe også sa han, ja vel tenkte jeg - det blir ei lang natt. 

Husk å send en tekstmelding da sa jeg, så vi kan se hvordan det er gått i løpet av natten. Og den meldingen ble jo en svært hyggelig melding å lese da jeg sto opp i dag, fordi han hadde tatt en enhåndslaks på 7 kilo. For et fiske på liten elv - hehehe.

Jan Erik/Steffen. 

 

20 juli - Hei.
Selbu turen ble helt topp, vi startet opp på fredagen med fiske i en liten ørretelv, der fisket vi med langbambus og mark i små ørretstrømmen. Dette fisket likte Steffen godt, gutta fikk så mye fisk de kunne bare drømme om. Dette fisket er jo også veldig sjarmerende, det er jo slik de aller fleste starter opp fisket fra de er små barn, det er liksom litt nostalgi over denne fiskemetoden. Godt med litt avkobling fra lakselva, der blir det fort noen flere timer uten fisk. 

Men samtidig så gjør dette noe med tålmodigheten også, som jeg nå ser at Steffen har store fordeler av også i andre sammenhenger. 

Det var Morten (far) og Sander (sønn og kamerat av Steffen) vi var sammen med på denne turen. Denne familien er opprinnelig fra Selbu, slik at det meste av slekt bor her, og det er da svigerforelrene til Morten vi låner hytta av denne helga. Sander har fisket her siden han var en liten gutt, så han skulle være vår lokale guide i denne lille ørretelva. 

Denne jobben greide han kjempefint, han var så presis i måten han viste oss godstrømmene på. Jeg ble veldig imponert av han i måten han både guidet oss på og fisket selv på. Han er opplært av selve bestefar Per Magne, og denne Bestefaren lever og ånder for alt innen friluftsliv, og bruker det meste av sin tid til og ferdes i marka - enten på ski eller med fiskestanga i hånda. Så det er nok den beste Bestefaren du kan lære ørretfiske av i hele Selbu. Steffen og Sander tok over 60 ørreter i denne lille elva, det er bra fisket det! 

På lørdag når vi skulle til Nea for og prøve storørreten våknet vi til et drømmevær i forhold til soling og bading, men heller dårlig for fisket etter sky storørret. Vi fikk noen mindre ørreter, alle gutta fikk fisk (uten meg) jeg bare mistet! Vi rakk også en liten badetur i Selbusjøen, der traff vi resten av familien, de hadde tatt båten og dratt ut til en fin bukt for og bade, grille og fiske. 

Vi ble invitert dit på bålkokt kaffe og hjemmebakt vaffel, så det ble en trivelig pause fra fisket. Men etter en kort pause var gutta klar for og fiske igjen. Vi hadde også før dette prøvd og fiske Gjedde, Steffen har alrdi fisket Gjedde før, og det viste han ikke helt om han fortsatt hadde gjort fordi vi fikk ikke noe av denn sorten nå heller. 

Vi dro tilbake til Nea, der fant vi en fin høl som det sto mye fisk i, vi hadde noen napp - fikk et par småørrreter. Men det var på tide etter 9 timer på tur denne dagen og dra hjem for litt hyttekos og middag. Vi rakk en liten tur i denne litj elva igjen før vi dro hjem på søndagen, det ble fanget mange ørreter nå også. Men sakte men sikkert nå, så hadde laksefeberen sneket seg inn i kroppen på meg, vi skulle allerede samme dag tilbake til Gaula. 

Vi takker Sander og Morten for en fantastisk trivelig helg, det er alltid trivelig og være sammen med dere. Vi takker selvfølgelig hele familien Sirås og Aunehaugen for kaffe og trivelig motagelse uanset hvor vi kom, dere er bare helt rå hele gjengen. Takker også for lån av "Sirbu", beste hytta i verden som et utgangspunkt for og oppleve alt det som Selbu har å by på i forhold til naturopplevelser. Takker spesielt Per Magne for glimrende opplæring av ekstremguide Sander. 

Vi var på plass i Gaula allerede på søndag ettermiddag, vi hadde leid oss et supervald denne uka i stedet for og bruke pengene på sydentur. Derfor var et med stor spenning vi traff Ole Bjørn som vi skulle fiske sammen med der noen dager. 

Før jeg hadde rukket og rigge ferdig fluestanga, så hadde det vist seg ca 10 lakser i denne hølen, det var med skjelvende fingre jeg prøvde og lage ferdig den siste knuten, det gikk akkurat. Men selv om man ser en del fisk, så er ikke det synonymt med bøyd stang. Laksefiske er ikke enkelt, det skal ikke være det heller. Vi kjente lite den første kvelden, Ole Bjørn hadde kjent noen forsiktige drag i flua tidlig på morran, det var alt. 

Men på første økta på mandagsmorran (jomfruøkt), så fisket jeg med flyt/synk 1 og ei Grey and Green spey på enkelkrok 2, denne er bundet av Ole Kristian Skaar fra firmaet Flies of Norway, han binder de flotteste spey fluene du kan tenke deg, og jeg hadde drømt i hele vinter om og fiske med hans fluer. Og når du på første økta får det tøffeste og hardeste lakstaket i dit liv på en flua du bare har supergledet deg til og fiske med, ja da er lykken maksimal. 

Steffen fikk etter avtale ta over all moroa etter at laksen var fast, det var igjen en heftig lakskamp med enhåndsstanga.  Etter ca 15 minutter var fisken landet, Steffen skulle også sette denne laksen tilbake selv, vi tok bilder og sørget for at fisken ble satt tilbake så skånsomt som mulig, nå var Granbos i gang igjen. 

Steffen sier alltid at det er kjempeartig og sette tilbake fisken fordi det er så herlig og kjenne at den livner til igjen, kraften kommer tilbake i kroppen og vannspruten står når den svømmen tilbake til elva igjen. 

Mer kommer.
Granbos.

 


Sidste nyt fra Granbo

Fra Jan Erik Granbos fine dagbog - med ret til at bringe stof heraf på Lystfisker-liv.dk


1. Juli - Hei:
Det er med skrekk og gru jeg skriver 1. juli på rapporten denne gangen og årsaken til det er at jeg nesten ikke har fisket så langt denne sesongen. Jeg har kanskje vært 4-5 turer i elva for eget fiske, og det kan ikke være mer en ca 6-8 timer jeg har fisket effektivt.

Dette begynner jeg og kjenne nå, de helgene jeg skulle sette av til fiske ble det som kjent flom i elva, dette skjedde 2-3 ganger, samt at det har vært mye og gjøre både med Granbo Flyfishing og Guideline jobben min.

Så de som sender meg spørsmål om det ene eller andre om fiske eller utstyr på sms eller e-post og ikke får svar, så må jeg bare beklage dette! Jeg har ikke tid til å svare alle, håper på forståelse på dette.

Jeg har ikke fisket denne uka eller grunnet en jobbreise på Møre, men har fått med meg at elva steg nok en gang. Den var faktisk hele 120 kubikk i Eggafossen på det største, noe som er ei temmelig stor elv. Det virker ikke i skrivende stund som om den er på retur eller. Men det var ikke oppdatert siden i natt på NVE sine sider, så jeg håper den har sunket noe da tanken er at jeg skal fiske selv noen timer fram mot lørdag.

På søndag sarter Orkla kurset, og det kan se ut som om dette blir noe spennnende dager ved Orklas bredder hvis været blir noe mer stabilt. Orkla har fisket ganske bra etter det jeg har hørt, så dette gleder jeg meg til. Jeg ønsker alle kursdeltagere på Bestefarhølen hjertelig velkommen på dette kurset, jeg gleder meg til og treffe dere.

Etter at jeg skrev om denne tjuvfiske episoden i en tidligere rapport, så har jeg nå fått ca 30 henvendelser fra fiskere som har sett seg lei på det samme. Det er mange fiskere som blir vitne til at useriøse fiskere tar seg til rette etter egne regler. De fleste episodene gjelder at kvotereglene ikke blir fulgt, folk fortsetter fisket etter at de har tatt sin laks for dagen.

Til alle dere fiskere som lager deres egne regler og deretter tar dere til rette som dere ønsker, vil jeg si at jeg blir bare veldig trist på deres vegne, noen forbilder for den kommende generasjonen er dere ikke. Jeg håper du har veldig dårlig sammvitighet når du selger eller gir bort dine ulovlige lakser til andre.

Jeg håper at værgudene nå endrer på humøret, slik at elva blir mer stabil utover i juli. for hvis dette skjer så kommer vi til å få et godt fiske i en lang periode. Jeg skal ha ferie etter Orkla kurset, da skal det fiskes, og det gleder jeg meg veldig til.

Jan Erik Granbo


27. Juni - Hei igjen:
Ble en travel uke dette, grunnet laksefiskekurset på Mosand valdet, jeg startet opp med gruppe 1 på søndag og det var stor spenning i forhold til denne storflommen selvfølgelig. Men Gaula imponerte denne gangen også, da den falt nesten 1000 kubikk på ett døgn.

Elva kom også under 180 slik at laksen på nytt kunne ta seg opp Gaulfossen, dette gjorde at fisket ble bra ganske raskt etter denne flommen. Det tok ikke lang tid før vi kunne se laksen hoppe i strømmene, men det så faktisk ut som om den hadde det ganske travelt.

Mosans valdet er et svært fint vald både og fiske på og også som kursted. På dette valdet er det kun Spey eller Snake Roll som gjelder fordi det ikke er plass til noen baksleng på noen steder her. Dette gjør kastetreningen veldig realistisk og også når man skal fiske så kan man ikke lure seg unna med og ta overhodekastet.

De fleste kursdeltagere kommer for og lære mer om både Spey og Snake Roll, og det er dette valdet helt perfekt for. Hele opplegget med Mosand valdet synes jeg er veldig fint, et lite hyttetun med både sovehytter og fellesstue setter rammen for stemningen da dette liger ca 10 meter fra elvekanten.

Det finnes 8 sengeplasser på valdet, og valdet er 800 meter langt så alt er perfekt tillpasset, du kan leie valdet på ukekort, eller vist det er noe ledige uker selger de gjerne døgnkort. Ta kontakt med Kolbjørn Sveum tlf 93229618 hvis du er interesert i å fiske på dette valdet.

Kursdeltagerne likte seg veldig godt på valdet og også med selve kursopplegget, dette etter tilbakemeldingen å dømme. Det ble tatt 2 stk laks under kursoppholdet, men ingen av disse laksene ble tatt på fluestang, egentlig bare tillfeldigheter dette, fordi det ble fisket aller mest med flue på kurset.

Men Vidar skulle bare ta noen få kast med sluken før han skulle legge seg for natten, og der var det en laks i 7 kilos klassen som tok etter få kast. Noe av det samme skjedde med med min sønn også, fordi da gruppe 1 skulle reise hjem så skulle han ta noen få kast med sluken, han sto i shorts og sandaler oppe på elvekanten og fikk da på en laks på det første kastet.

Dette skulle vise seg og bli litt av en fight, fordi laksen kjempet hardt og lenge og vi havnet langt nede på valdet før vi kunne lande laksen. Alle syntes dette ble en flott avslutning på kurset selv om det ikke var en fluelaks, Det er noe eget med en liten gutt i shorts og sandaler som kjemper med en stor laks på stor elv, det vill alltid uansett bli veldig sjarmerende.

Steffen selv ble veldig glad, og dette var faktisk hans første laks på sluk og den veide 9,6 kilo, så nå må vel far bære enda mere fiskestenger når gutta drar på tur.

Elva steg noe til denne helga også, faktisk tredje gang dette skjer på rad i forbindelse med helg, men elva sank igjen ganske raskt, og i skrivende stund er det gode forhold i Gaula med fin vannstand for fisket de fleste steder.

Jan Erik Granbo
www.granbo-flyfishing.no


Mere nyt fra Granbo

Fra Jan Erik Granbos fine dagbog - med ret til at bringe stof heraf på Lystfisker-liv.dk

15. Juli - Hei
Da er faktisk halve laksesesongen allerede ferdig, tiden går bare alt for fort synes jeg. Elva steg en del på tirsdag, i Eggafossen ble det målt ca 28 kubikk, ikke at dette er noe dramatisk vannstand, men det var kun 7 kubikk da regnet kom så dette merktes godt. 

Skjønt dette med vannsstander målt i Eggafossen eller Gaulfossen kan variere noe utifra hvilket nedlagsfelt regnet kommer fra. Elva var mye større nedenfor Eggagfossen denne gang, grunnet mye regn i Haltdalsområdet på begge sider av dalen, i Dragåsen snakket jeg med en fisker som er veldig godt kjent der, og han mente at på hans vald var det ca 60  kubikk på tirsdag kveld/onsdag. 

Jeg så selv sidebekkene som leverte mye - og brunt myrvann til hovedelva, de sto liksom rett ut i fra åssidene og rett ned i elva. Men allerede på onsdag natt falt elva igjen, den var riktignokk veldig svart i fargen grunnet dette myrvannet som kom, og det gjør faktisk at laksen tar noe dårligere, men det ordnet seg etter hvert fram mot torsdag, Torsdag morgen var elva nede i ca 15 kubikk igjen i Eggafossen, og nå var det mange fiskere i aktivitet over hele dalen. Det ble fisket ganske bra i øvre Haltdalsområdet etter at regnet kom, noe som er helt vanlig, da blir fisket i nedre Haltdalsområdet tregere grunnet en trangere elvedal som setter for mye fart på strømmene.

Vi startet opp fisket i 10 tiden i dag, og allerede på første økta med Triple D - int/ s2/s4 og Granbokohrva fikk jeg et drømmetak på en skikkelig storlaks helt nede på brekkanten. Jeg fikk opp adrealinet da den "botna" 15 foteren på den første utraset, men den stoppet etter bare noen få meters utras, og begynte og stange fra side til side. 

Dette er aldri noe godt tegn, for det er veldig ofte at laksen detter av når dette skjer, og det skjedde denne gangen også. Altså gleden ble veldig kort, skjønt dette er et godt tegn også. Det er laks på valdet og den tar, det kunne jeg like som et utgangspunkt for resten av fiskedagen.

Jeg hadde et forsiktig drag noe lenger nede på strømmen med flyt/synk 5 og Kobberslagartuba på den andre økta, men denne laksen mente aldri alvor med sitt angrep på tuba. Etter dette var det på tide og dra hjem for å pakke til årets ørret tur til selbu, dette er en tur vi har gledet oss lenge til. Ørretfiske er kjempespennende og artig det også. På søndag skal vi til Gaula igjen for og avslutte ferien der, ikke noen dårlig ferie dette nei - hehehe.

Jan Erik.


13. juli - Hei igjen
Det regner ganske mye i Haltdalen nå, det har regnet jevnt siden i natt, men jeg sjekket vanstanden i Eggafossen akkurat nå og det er ikke steget enda - den ligger på ca 7 kubikk. Men så mye som det regner nå, kommer elva til å stige utover dagen. For fisket nå, så er dette bare bra.

Vi fisket ganske mye i går, hadde først et økt på dagen, da vi var vi nedde i en høl som det sto mye fisk, men dette er en trang høl og når elva var så liten som i går, er fisken svært sky her. Vi så laks etter laks hoppe, og jeg skal innrømme a jeg var ganske sikker på at det skulle bli fangst nå ja. Men akk, plutselig kom det så sterk vind at det faktisk ikke gikk å kaste. 

Jeg lurte virkelig på hvor denne vinden kom fra så plutselig, alt var helt perfekt, men like før vi skulle starte og fiske ble det plutselig umulig og få flua dit vi ønsket. Det må være "moder jord" som spilte oss et puss, det ble garantert berget en laks ekstra i favør naturen pga av dette. Jeg er ikke overtroisk av meg, men dette var en rar oppplevelse.

Etter dette tok vi en pause, skulle spise middag før kveldsøkta startet, vi gledet oss noe ekstra etter at vi hadde sett så mange lakser på valdet. Da vi kom tilbake, hadde nok disse laksene dratt videre oppover elvedalen, for det virket helt stille nå. Men vi så noen smålakser utover kvelden uten at vi greide å fange noen, det virket som om de går så fort at de ikke engang ser fluene våre. 

Rart at de kan gå så fort så langt oppi eldedalen tenker jeg, skulle tro at de hadde bedre tid en dette når de er så nærme toppen på elva, men det er mye vi ikke vet om laksen. Jeg tenker noen ganger at det kan være ca like mye vi IKKE vet om laksens atferd, sammenlignet med det som vi faktisk vet om den, spennende tanke.

Vel, Granbos fikk ikke noen laksefighter og skrive om etter denne dagen og det er slik laksfiske er, det går litt opp og ned. vi skal fiske her til torsdag kveld, etter det skal vi fiske ørret i Nea.

Rapport kommer.

Jan Erik.


12. juli - Hei
Da er ferien for sommeren 2010 endelig i gang, jeg og Steffen dro til Gaula etter Orkla kurset, dette kurset var ferdig sist lørdag. for Orkla kurset ble som vanlig veldig hyggelig, det er rett å slett kjempefint og være i Bestefarhølen og holde kurs fordi alt er så nære innpå hverandre med hytte og elva som ligger 10 meter fra hytta. Dette året så vi mye fisk, gutta som var der uka før oss fisket veldig bra, så forventningene var virkelig på topp før kurset. 

Vi så mest mellomlaks og smålaks som hoppet nede på brekket, men det virket som de gikk veldig fort igjennomm hølen fordi vi fikk ikke så mye fisk som det kunne se ut at det var mulig i forhold til så mye fisk som gikk. Det ble tatt 1 stk laks, og vi var vel borti 2-3 laks. Den som fikk kurslaksen denne gangen også var selvfølgelig Steffen, denne guttten begynner vikelig å få "teften" for dette nå. 

Han fisket med fluestanga nede på brekket, der var det kun spey kast som fungerte, grunnet et bratt terreng med trær helt ned til elva. Jeg står siden av gutten og beundrer hans flotte teknikk som leverer elegante spey kast gang etter gang. Fortommen strakk seg helt perfekt, flua begynte sin dans mot land og da bare smalt det i stanga. 

Det var bare noen få meter igjen før strykene etter brekket så det ble en tøff kamp for å få laksen oppover i hølen, men dette greide 12 åringen mesterlig og etter ca 20 minutter kunne vi lande laksen som veide 6.5 kg. Gratulerer Steffen med sin aller første Orkla laks!

Det virket som om deltagerne på Orkla kurset hygget seg under oppholdet, det ble masse tid til kastetrening, og vi kunne se laksen hoppe i strømmene mens vi sto og kastet uten flue. Orkla kurset er svært effektivt med tanke på mengde  trening, noe som er viktig for å kunne lære seg og bli en god fluekaster.

Jeg og Steffen kunne ikke vente på og komme i gang med fiske ferien, så vi dro til Gaula allerede samme ettermiddag. Det ble ikke så mye fiske på lørdagen, men på søndag kunne vi starte opp fisket. Vi dro ned til en fin fluestrøm som normalt fisker godt på denne vannstanden, det var noen motfiskere på valdet også, men disse gutta kjente vi godt fra før så dette skulle bare bli koselig. 

Det tok ikke så lang tid før jeg fikk ett helvetes hardt tak på en illsint laks på en forventet strømkant, hvordan kan en laks ta flua så hardt, jeg mistet helt kontrollen de første 3 minuttene fordi den gikk knallhardt og delvis i vannflata og rykket i fortommen på kort linelengde, ja det var nesten så jeg datt i elva ett kort øyeblikk der.
 
Det snøret jeg brukte var det nye flyt/synk 7 snøre, stanga ei 10 fot klasse 8, flua - ei Frødin Grey and Green. Altså ett farlig sammensatt utstyr for sint laks som netttopp er kommet inn i hølen for og hvile. Etter vanlig avtale så var jeg nå nedgradert til fotograf, og Steffen sto nå med den bøyde stanga og skulle prøve og overliste laksen slik at vi kunne lande den. Vi hadde på forhånd avtalt at denne laksen skulle settes tilbake i elva, det var alt for tidlig på dagen til at jeg ikke skulle fiske mer, til det er fiskelysten for stor. 

Det ble en noe rar laksefight som egentlig foregikk bare på kort linelengde blant store steiner så det ble ikke lett og lande den. Steffen skulle lande den selv, og selvfølgelig sett den ut igjen også. Skal jeg være helt ærlig så er egentlig denne fotografjobben veldig spennende, det gir flotte muligheter til og foregive opplevelsen som dette faktisk er, også er jo far selfølgelig veldig stolt av gutten sin som klarer alt dette selv. Laksen var i 7 kilos klassen, altså, årets første storlaks på enhåndsen var et faktum.

Etter dette fisket vi ikke så hardt før til kvelden igjen, elva var ganske liten nå, ca 9 kubikk i Eggafossen, men vi elsker jo disse forholdene. D akvelden kom begynte laksen og vise seg på forventede steder i denne strømmen, de andre fiskeree på den andre siden dro, og da passet vi på og hvile strømmene der vi så laksene.

Steffen var laddet med ei tube han hadde bundet tidligere på dagen, jeg var nå både fotograf og guide, jeg skulle lære opphavet og fiske denne eventyrlige spennende strømmen en gang for alle. Jeg pekte og forklarte, gutten la flua perfekt der jeg ville hver gang, og etter ca 10 kast så reiste fluesnøret seg ett til himmels, kampen var i gang. 

Jeg var helt siker på at dette var den mellomlaksen som viste seg for ca 15 minutter siden, men denne laksen datt av eter ca 30 sekunder. Det var synd, men uansett ikke forgjeves fordi at man blir så mye bedre kjent i en høl når man har fått et svar fra dypet som dette.  3 kast til, men kjente ingen ting. Bytt flua sa jeg til Steffen, dermed ble ei mellomstor Rotenon tube satt på og etter ca 5 kast så sto fluesnøret til himmels igjen og denne gangen var det en storlaks som viste sitt sinne over flua som kilte den på snuten der den stor og hvilte. 

Men det samme skjedde igjen, laksen datt av etter kort tid. Det er klart at man er stolt av sin sønn etter og ha delt en slik opplevelse men ikke minst en stor oppdagelse med han, og hans kommentar etter dette var, "nå vet jeg endelig hvor laksen tar i denne strømmen", da ble jeg virkelig stolt over hans reaksjon over dette, mange ville ha blitt både sint og lei seg for tapet av disse laksene, men han så bare mulighetene for flere laksetak på denne plassen, og det føler jeg selv er det viktigste i slike situasjoner. Etter dette fisket vi litt, men kjente eller så ingen ting så vi dro opp til campingvogna for og slappe av til fisket neste dag.

Jan Erik og Steffen


3. juli - jipppiii
Det hjalp vist og sutre over manglende fisketimer og deretter dårlig fangst i siste rapport. For det fisket jeg opplevde nå på fredag var av den gode sorten.

Elva ble bedre og bedre mot helga, det var jo 600 kubikk i Gaulfossen midtveis i denne uka, men allerede på torsdag var den nede i ca 200 igjen. Jeg fisket sammen med Mat Hayes og Lawrie Hickmann på Kroken torsdagskvelden, dette ble en veldig trivelig kveld, faktisk så trivelig som det kan bli uten at det ble tatt noe lakser. 

Kroken er jo en fantastisk laksehøl, og vi fisket knallhardt, prøvde nye taktikker hele tiden, fikk endelig følelsen av og virkelig fiske igjen. Det er slik jeg liker det, ha god tid ved elva, prøve nye taktikker, og jo vanskeligere det er dess mer tent blir jeg. 

Dette gir god erfaring over tid, og man lærer mye om laksefisket de dagene man ikke tar noen laks også. Vi ga oss i 2 tiden på natten - uten fangst denne gangen. Jeg kjørte opp til Haltdalen, skulle sove i vogna. planen var og fiske på fredagen samt besøke noen Gauldalsbutikker i Guideline regi.

Startet dagen med et kundebesøk først i Haltdalen, etter dette snakket jeg med Espen - salgsjefen i Guideline om forskjellige saker. Fortalte han at jeg satt og så på et bra laksetak mens jeg snakket med han i telefonen, og at planen var og prøve både dette og noen andre godtak jeg har på denne vannstanden på min ferd ned til Støren og flere kundebesøk.

Med det nye 3D snøret s2,s4,s6 og Granbolænder tuba nærmet jeg meg dette laksetaket i "guttestrømmen`", da jeg kom i posisjon akkurat der jeg skulle stå i forhold til et landmerket jeg har der, tok laksen som forventet på samme plass som tidligere sesonger. Ja hva skal man si! Du nærmer deg et laksetak med flua, altså en plass i elva hvor du har tatt mange lakser før. 

I en slik situasjon så er det jo veldig spennende når det kastet som vil fiske flua akkurat der du vet at den står, og at alt klaffet med kastelengde og presentasjon slik at flua glir perfekt over "taket" og du kjenner at du skjelver i knærne og blir tørr i kjeften - SÅ TAR FAKTISK LAKSEN IGJEN PÅ DETTE STEDET, ja dette gir et kick som er på høyde med det meste av andre sammenligninger jeg vet om.

Denne laksen tok flua momentant, men allerede tidlig kjente jeg at noe var galt fordi den startet med og bare stange frem og tilbake helee tiden, stangtoppen slo opp og ned helt til laksen datt av etter ca 3 minutter. Men hva gjør det, noen lakser mister man og uansett så har man fått en opplevelse uten sidestykke - den tok på samme plass igjen. Tror du jeg gleder meg til og fiske igjen der neste gang eller.

Vel, jeg skulle jo på Støren og jobbe, så jeg måtte bare fortsette ferden nedover elvedalen, men hadde planer om en liten "matpause" på en markert brekkkant noe lenger nede i dalen. Som jeg trodde, så var vannstanden helt perfekt også på dette strekket, følgende hendte. Etter 5 kast, dro det hardt til i strømmen. Denne kroket jeg ikke fordi jeg rakk ikke å reagere i det hele tatt. 

Tore som er en ny fisker på vårt vald, men en meget erfaren Haltdalsfisker var sammen med meg da jeg fisket denen økta, jeg skulle vise han hvor laksen tok best på dette strekket. Og jeg hadde akkurat pekt på den plassen der laksen bruker å ta, da laksen faktisk tok. Dette skjedde på 3D snøret -  int,s2,s4 og Granbolænder tuba igjen. Denne laksen var i 5-6 kilos klassen og ble forsiktig satt ut igjen fordi jeg skulle fiske videre utover ettermiddagen og kvelden.

Det var nå på tide og fortsette bilturen ned til Støren, for skulle det fortsette slik ville jeg ikke rekke frem før de stengte. Tenk, 3 laksefølinger på ca 15 minutters fisketid. Da jeg var ferdig med dagens kundebesøk, var det på tide og lage middag i vogna, med en liten høneblund etterpå, var jo ganske trøtt etter nattefisket med mister Hayes.

Dro opp og fisket et par økter på "guttestrømmen" sammen med mine gode venner fra Sarpsborg, dette er verden triveligste laksefiskere - nemlig Ole og Mats Bastensen. Dette er da far og sønn Bastensen, hvor det er Ole som er den som har sørget for rekrutering av en fremtidens laksefisker, takk for ditt bidrag Ole! Disse gutta oser av sjarm i sin kjærlighet til laksefisket med fluestang. 

Da jeg skulle dra nedover i mine egne høler fikk jeg en god flaske Cognac som gave fra gutta. Og årsaken til dette, var at jeg hadde hjulpet dem med noen detaljer i planleggingen for sin årlige guttetur. Ole fikk nemlig en fin mellomlaks i en høl på Aune vald etter mine guidetips over telefon, dette syntes de var svært hyggelig at jeg hjalp dem med, og at det var noe spesielt og blir guidet rett på godtaker over telefon. Takk for hyggelig samvære nok en gang gutter. Gleder meg til neste gang!

Da jeg dro ned til neste høl, så hadde jeg denne vanvittige kriblende og gode følelsen i kroppen. Med 3D snøret s2,s4,6 og Rotenon tuba skulle jeg sjekke opp et laksetak som jeg har fisket godt på i mange år. Årsaken til at det er så spennende og sjekke opp disse godtakene er jo at det kan være endringer etter isgang og storflommer slik som det har vært i år. Huttetu for en feeling jeg fikk da det smalt i stanga på nytt og for fjerde gang i dag - hadde enda ikke fisket en time  tilsammen denne fredagen. 

Det som skjedde nå, ja det skjer ikke så ofte. Jeg rakk ikke å reagere før laksen hadde tatt tuba og gått på direkten ca 150 meter i et eneste utras - dette tok ikke mer en 3-4 sekunder -  herregud at det går an. Jeg fisket med en Reaction 13, 7 fot klasse 9-10, og da jeg skulle pumpe opp laksen etter at den stoppet i sin ferd mot sjøen, fikk denne stangen virkelig kjørt seg. 

Sakte men sikkert kom laksen opp i hølen igjen, først trodde jeg at dette var en laks i 15 kilos klassen fordi det presset jeg hadde på laksen da jeg skulle pumpe den opp, ja jeg håper og slippe og oppleve det igjen. Utstyret testes på beste måte i slike situasjoner, stang, snøre, fortom -  samt tubekrok får virkelig kjørt seg. Da jeg bestemte meg for og søke på sjefsjobben igjen, ble denne ganske raskt innvilget, for etter ca 20 minutter kunne jeg lande denne laksen som veide 8,8 kilo. 

Jeg hadde bestemt meg for å ta denne laksen på forhånd, alt var perfekt i forhold til både kvelden og en noe tiltrengt avslapning i forkant av en spennende kastedemo jeg skulle ha på lørdag i anledning av Storstuu Winsnes sin offisielle åpning av sitt nye konsept med laksepub, fluefiskebutikk og kastebasseng. Mye og glede seg til her ja - god natt.

I morgen starter Orkla kurset, dette har jeg gledet meg til lenge nå. Omgivelsene på Bestefarhølen er virkelig av den koselige sorten, så her er det ikkee noe problem med å jobbe i en ukes tid. Det er kun 4 deltagere på hver gruppe også, så nå skal det kastes og fiskes over en lav sko.

Neste rapport kommer om en uke, da drar jeg til Haltdalen for 2 ukers fiskeferie, samt en ørret tur i den spennende ørretelva Nea i Selbu. i denne perioden kommer mange rapporter, dete er altså i uke 28 og 29.

Jan Erik Granbo


Nyt fra Granbo - nogen forstå bare ikke alvoren! 

Fra Jan Erik Granbos fine dagbog - med ret til at bringe stof heraf på Lystfisker-liv.dk

10.Juni:
Hei - Er akkurat kommet hjem fra elva denne kvelden, ble litt mer fiske denne uka, jeg og Steffen var på Nedre Løberg to kvelder denne uka, slik at det ble noen timer med spennende fiske. 

På tirsdag var det bra fiske, vi hadde knapt kommet i gang selv før vi hadde sett to seriøse laksekamper, dette var lakser i 8-12 kilos klassen. Blir litt gira når man ser slike fighter mens man selv rigger til utstyret. 

Vi fisket ganske hardt selv også utover kvelden, men det ble ingen Granbo lakser denne kvelden. Uansett så gir det en ekstra drive når man ser at det er liv i elva, men grunnet ei fotballtrening for Steffen på onsdag - så ble det ikke noen tur før i kveld igjen. 

Jeg snakket med Nils Joar Lien tidligere i dag, og han kunne rapportere bra fiske på valdet utover dagen. så det var med stor iver vi satte oss i bilen for kveldens fiske. Men det virket stille denne kvelden, vi så ikke noe fisk, og det ble heller ikke tatt fisk når vi var der. 

Grunnet at streiken var over måtte lisjGranboen stå opp tidlig i dag, dermed ble han noe sliten utover kvelden, så det ble ikke noen langøkt på oss. 

Men far fikk fiske tre seriøse økter der han støvsugde bunnen på fine laksetrømmer, og når det da ikke blir bøyd stang, så er han fornøyd med turen alikevel. Det er lett og glemme at man blir ganske fort sliten når man bare er 12 år, men 12 år da gitt - disse laksesesongene går bare så altfor fort.

Det er pr dato tatt ca 375 stk laks i Gaula, samlet vekt ca 3,3 tonn, med en snittvekt på 8,7 kilo. Jeg har ikke sammenlignet dette med i fjor, men uansett så vil det være vanskelig og sammenligne med fjoråret fordi denne våren har vært fullstendig annerledes med tanke på vannstand og temperatur.

Jeg har observert en del ting i Gaula denne uka som jeg må fortelle dere at jeg er svært skuffet over, for ved 2 konkrete hendelser så er jeg direkte vitne til tyvfiske på høylys dag. 

Den ene dagen kom jeg og Steffen ned til elva, da møtte vi en fisker som bærte på en laks i 10 kilos klassen som han hadde fanget tidligere. Kort fortalt så ble denne laksen lagt i fryseren, og det tok ikke lang tid før fiskeren var tilbake i elva i fiskende posisjon. 

Min sønn reagerte med - HVA, hvorfor fisker den voksne laksefiskeren nå som han hadde nettopp tatt en laks. Hva skal en beskytende laksefiskerfar si i en slik situasjon, alt blir bare helt nyttesløst. 

Jeg vet at den fiskeren som tok denne laksen leser min fiskedagbok, og dermed  vil kjenne igjen denne episoden. Du får reagere slik du ønsker, ta gjerne kontakt med meg om denne situasjonen om du vil. 

Du virket som en særdeles hyggelig svenske, men jeg beklager å fortelle deg at noe forbilde for den kommende generasjonen av laksefiskere som skal ivareta den Norske villaksens interesser for framtiden, det er du ikke!

Denne situasjonen ble jeg vitne til to ganger i løpet av forrige uke, med to forskjellige fiskere. 

Jeg blir egentlig bare veldig lei meg når jeg ser dette, hvorfor skal vi drite i reglene som er satt for den elva vi elsker overalt her på jord. Hvorfor skal vi være så egosentrisk at vi skal på en måte gjøre hevd for at vi vet bedre en de som lager disse reglene, og for at vi skal fiske og drepe mer fisk en vi har lov til - og faktisk har bruk for også! 

Fisker du aktivt i Gaula hele sesongen og fanger de 8 laksene som er satt som sesongkvote, ja da har du ca 40-50 kilo laks i fryseren ved sesongens slutt. Er ikke dette nok for eget forbruk - hvilken andre råvarer spiser du så mye av i mellom 31. august og 1. juni, jeg bare spør?

For ordens skyld så vil jeg si at dette "sviket" ikke gjelder  alle laksefiskere. 
Heldigvis så er de fleste lovlydige i forhold til alle regler. 

Men jeg kan aldri forstå hvorfor det er så mange som "driter" i reglene som de faktisk gjør. Hva er det dere "svikere" vet, som ikke alle andre som bryr seg om laksens fremtid vet? Og hvorfor driter dere i reglene og kun favoriserer deres egne interesser. Hva er det som egentlig er viktig med laksefisket for dere. 

Er det å det å fylle fryseren til randen hvert år blitt den aller viktigste delen av fiskesesongen for å skryte til venner og naboer, eller kan det være at livet og en vakker sommerkveld langs en Norsk lakeelv egentlig betyr mest - tenk over det!

Er det ikke noen potensielle "yngre laksefiskere" familiemedlemmer i din familie, som kanskje har de samme rettigheter til å oppleve laksefisket i ei vakker Norsk lakseelv  i fremtiden som du selv har hatt i ditt liv.

Det er en svært sensitiv balansegang for å berge den Norske villaksstammen i fremtiden, det betyr mye mer en du tror at vi som fisker i elvene bryr oss om dette, jo mer vi bryr oss, jo mer gjennomslag får vi i de andre leirene vi pr i dag gir det meste av skylden for at denne Norske naturskatten går en dyster fremtid i møte.

Jeg vil med dette oppfordre alle laksefiskere, uansett om du fisker med mark, sluk eller flue til å følge reglene som er satt i vår kjære Gaula. Husk også at det du må ha med deg en krokløsertang, dette gjør det mye lettere for både deg til og utøve et forsvarlig "bag limit fiske".

Håper på en positiv reaksjon på min noe "aggresive" dagbok rapport denne gangen. De som kjenner meg via kurs, foredrag og film vet at jeg er svært opptatt av være seriøs på alle måter. Ønsker alle Gaula fiskere en minnerik laksesong, og håper dere endelig fanger den store drømmelaksen.

Mvh - Jan Erik Granbo. 
 

7.Juni:
Hei - Det ble ikke så mye fiske som planlagt denne helga, ble ca 2 timer på lørdag, og 2-3 timer på søndag. Lørdags kvelden så vi faktisk noen lakser på Nedre Løberg, dette var artig - sjelden og se laksen hoppe i overflata på så kald vanntemp. 

Det ble ikke noe action på meg med tanke på laksefighter denne helga, kunne vel egentlig tenkt meg og fiske enda mer fordi at da er det lettere og skifte taktikk og endre på strategien. Men min turkamerat hadde ikke så mye tålmod denne gangen, dermed ble det ikke så lange turer på oss denne helga.

Men jeg har inntrykk av at fisket er jevnt, det taes laks både på flue, sluk og mark i de fleste deler av elva.

Elva sank i går ettermiddag til under 180 kubikk, dermed er det kun fluesone på øvre del av Nedre Løberg, noe som er svært spesielt. Dette er vel den eneste fluesonen i nedre del av elva på vanlige kort vald, og det brekket nederst på fluesonen er kjempespennende, her stopper fisken for å ta en pust i bakken før den går videre. 

Denne vannstanden betyr også at laksen kan gå opp fossen, i skrivende stund var vannstanden ca 150 kubikk. Nå vil det sikkert bli fisket haredere ovenfor fossen også, det er mange vald der oppe som blir fine etterhvert på denne vannstanden. Jeg skal fiske i Haltdalen allerede denne helga, sikkert noe tidlig, men det er uansett svært spennende og prøve for hvis det napper er det ofte stor laks som utfordrer deg, spennende.

Blir vel en tur på Melhus og Lundamo i morgen, rapport kommer.

Jan Erik Granbo.
www.granbo-flyfishing.no

JSN Dome is designed by JoomlaShine.com